Kosmetikk- og kroppspleieprodukter har blitt en så vanlig del av hverdagen vår at de færreste av oss nok tenker over bruken av dem. Enda færre tenker nok over at når vi står der nydusjet foran speilet på badet og steller kropp og hår etter alle kunstens regler så er kjemikalier en viktig del av det.

Amerikanske Environmental Working Group (EWG.org) har foretatt en studie der de undersøkte hvor mange av 25 kjente hormonforstyrrende kjemikalier fra fire forskjellige kjemikaliegrupper (ftalater, triklosan, parabener og musk) de fant i kroppene til en gruppe amerikanske tenåringsjenter. 20 jenter i alderen 14-19 år fra 18 byer fordelt på 8 stater og District of Columbia ble undersøkt. EWG fant 16 av kjemikaliene de lette etter i jentenes blod- og/eller urinprøver og i snitt fikk jentene påvist 13 av kjemikaliene.

Environmental Working Group (EWG) detected 16 chemicals from 4 chemical families - phthalates, triclosan, parabens, and musks - in blood and urine samples from 20 teen girls aged 14-19. Studies link these chemicals to potential health effects including cancer and hormone disruption. (EWG.org)

Hver av tenåringsjentene som ble undersøkt hadde mellom 10 og 15 kjemikalier i kroppen og ni av kjemikaliene ble påvist hos hver eneste jente. Innbyrdes i gruppa varierte mengden av stoffene stort fra jente til jente. Jenter som fikk avslørt meget store mengder av triklosan, methylparaben og propylparaben i kroppen hadde nivåer av disse kjemikaliene som lå på over tusen ganger over nivåene til de jentene som hadde lite av disse kjemikaliene i kroppen.

Ftalater ("mykgjørere"), triklosan ( antibakterielt kjemikalie), parabener (konserveringsmidler) og musk (parfymeduft) er alle kjente problematiske stoffer, og det er ikke overraskende at siden man finner kjemikaliene i kosmetikk og kroppspleie vil man også finne dem i de kroppene som blir påført disse produktene. Alt vi påfører huden vår og håret vårt vil kunne tas opp i kroppen enten gjennom huden eller ved at vi puster inn rester av produktene via lufta. Når du for eksempel kjenner at det lukter parfyme eller hårspray er det fordi du puster inn kjemikalier fra disse produktene. Med andre ord, det er ikke bare det du selv tilfører kroppen din som kan forurense kroppen din, men også andres kosmetikkbruk.

Så er spørsmålet hva disse kjemikaliene gjør med kroppene våre og spesielt kroppene til tenåringsjenter. Det har vi nemlig ikke oversikt over ennå.

Emerging research suggests that teens may be particularly sensitive to exposures to trace levels of hormone-disrupting chemicals like the ones targeted in this study, given the cascade of closely interrelated hormonal signals orchestrating the transformation from childhood to adulthood. (EWG.org)

En pubertetskropp er mer sårbar overfor kjemikalier enn en voksen kropp fordi den er i utvikling og når man vet at det alt i dag er kjent at de stoffene man har funnet er koblet opp mot hormonforstyrrelser og kreft er det grunn til å bli litt bekymret.

Jentene som deltok i EWGs undersøkelse brukte i snitt 17 kosmetikk- og kroppspleieprodukter daglig og ble dermed gjennomsnittlig utsatt for 174 ulike ingredienser. I følge EWG bruker voksne amerikanske kvinner i gjennomsnitt 12 produkter daglig noe som tilsvarer eksponering for 168 ulike ingredienser. Jeg vet ikke hvordan det gjennomsnittlige antallet kosmetikk- og kroppsprodukter jentene i studien brukte samsvarer med norske tenåringsjenters vaner, men jeg antar egentlig at norske jenter ligger hakk i hæl med sine amerikanske medsøstre og de bruker nok mer enn hva voksne norske kvinner i gjennomsnitt bruker. Og de kjemikaliene som finnes i kroppspleieprodukter i USA finnes i all hovedsak også i de produktene man får kjøpt i Norge.

Det er veldig liten kontroll på kosmetikk- og kroppspleie-produkter. Man har ikke på langt nær oversikt over hvordan de forskjellige kjemikaliene i disse produktene påvirker kroppene våre, og spesielt ikke over lang tid.

Cosmetics and other personal care products are an alarming example of government and industry failures to protect public health. Federal health statutes do not require companies to test products or ingredients for safety before they are sold. As a result, nearly all personal care products contain ingredients that have not been assessed for safety by any accountable agency, and that are not required to meet standards of safety [min utheving].

Andre forskningsstudier (besøk EWG.org for kilderreferanser) viser at kjemikalier fra de fire kjemikaliegruppene EWG undersøkte har blitt lenket opp mot økende forekomst av infertilitet og et økende antall tilfeller av brystkreft, prostatakreft, diabetes, fedme og andre kroniske sykdommer. Et annet problem med kjemikalier er den potensielle "cocktail-effekten" som bl.a. kan forårsake at tilsynelatende harmløse kjemikalier kan virke sammen på en skadelig måte.

Chemicals within each of the 4 chemical families tested have also been linked to cancer in laboratory studies, and a variety of other toxicities as well. Chronic, low-level exposures to a mixture of these and hundreds of other untested, potentially harmful industrial chemicals may contribute to falling levels of fertility, noted especially for American women under 25, as well as increasing rates of breast and prostate cancer, diabetes and obesity, and many other chronic diseases.

Et annet varskutegn som blir trukket fram av EWG er at man antar at amerikanske jenter kommer i puberteten tidligere enn før delvis som følge av påvirkning av hormonforstyrrende kjemikalier. I løpet av de siste fire tiåra har jentene begynt å utvikle bryst 1-2 år tidligere. Man ser også tegn til at jenter får kjønnshår tidligere. En for tidlig pubertet medfører risiko for helseproblemer senere (se EWG.org for kilder).

While improved nutrition and increased incidence of obesity may play a role in the falling age of puberty, scientists and medical professionals increasingly identify exposures to hormone-disrupting chemicals as a potentially critical factor in unnaturally accelerating this critical period of development.

Fra Danmark har vi sett at myndighetene har tatt grep i forhold til kjemikalier nyfødte og unge danske borgere utsettes for gjennom blant annet kosmetikk- og kroppspleieprodukter. De har nå kampanjen "9 gode vaner om kemikalier til gravide og ammende" gående på tredje året. Besøk sida Babykemi.dk og/eller les om det her: Undreverset | Økologi revisited II (- om smarte dansker og treige nordmenn) I fjor hadde danskene også kampanjen "Spring ud som mærkedyr" som rettet seg mot tenåringer for å gjøre dem bevisste på problemene ved bruk av kosmetikk, kroppspleie- og hårprodukter og oppfordre dem til å velge miljømerkede alternativer.

Konklusjonene må være at du ikke skal stole blindt på at noe er ufarlig for deg og dine bare fordi det blir solgt lovlig i butikk og at det er skummelt stille om temaet "hverdagskjemi" i Norge.

Kilde:

EWG.org: Teen Girls' Body Burden of Hormone-Altering Cosmetics Chemicals

En oppsummering av artikkelen finnes hos Miljø & Sundhed.dk: Polemik om kemi og pubertet i USA

Foto: Darwin Bell

"Da min bestefar var ung", tenkte hun, "- var det ikke vanlig å skifte sokker og undertøy annenhver dag engang.  I dag derimot er nyvaskede klær en selvfølge for de fleste av oss. Men vaskegale nordmenn er dårlig nytt for naturen ... !"

Hver eneste dag står tusenvis av norske vaskemaskiner og snurrer klær rene, men mens klærne blir rene(re) så er vannet som blir pumpet ut av maskinene fullt av problematiske stoffer som ikke kan slippes rett ut i naturen igjen og de kommer først og fremst fra midlene som skal gjøre klærne rene og ikke fra "skittet" i klærne. Vannet må renses og stoffene må tas hånd om.

Etter hvert har det kommet fler og fler Svanemerkede vaskemidler og tøymyknere på markedet, men min mening er at Svanemerket er feige på dette området og ikke går langt nok i kravene når de blant annet tillater parfymerte vaskeprodukter å bruke svanemerket. Parfyme er fullstendig unødvendig i klesvask og i en del tilfeller er faktisk parfymen med på å ødelegge tekstiler fortere enn om de hadde blitt vasket i parfymefrie produkter. I tillegg er parfymeintolanse/-allergi et økende problem i befolkningen og parfymerte vaskepulvere og tøymyknere kan med god grunn droppes fra Svanemerkeordningen.

Noe annet jeg har et horn i sida til er disse tøymyknerplastflaskene (- Hører du, Svanemerket!!?). Der burde det stilles mye strengere krav til beholderne for å redusere avfallsmengden. En halvliter skyllemiddel er ikke rare greiene, selv et enkeltkvinneforetak som meg bruker en del liter skyllemiddel i året. Det er ingen grunn til å være knipne her og litersflasker burde være minstemålet slik som for eksempel denne flasken med tøymykneren fra det miljøvennlige produktet Sonett (parfymefri). ( Den er for øvrig veldig fin å bruke som skyllemiddel til ull har jeg funnet ut.)

Men enda mer genialt enn vaskepulver og tøymykner er produktet som gir deg begge deler i ett!

La meg introdusere deg for de "magiske" vaskenøttene.

Jeg bestilte mine vaskenøtter fra Vaskenøtter.no og fikk "nøttene" i posten kun noen dager etterpå. Etter å ha testet dem så tenker jeg at jeg jammen meg skal overbevise min kjære leser om at dette er verdt å prøve.

Vaskenøtter er egentlig bær og heter Sapindus mukorossi på "fagspråket. Siden "nøttene" ikke egentlig er nøtter, er de derfor trygge for nøtteallergikere. I skallet på "nøtta" finnes et stoff som heter saponin og det er dette stoffet som frigjøres i vann og vasker klærne rene (OBS: vannet må være minst 30° C).

Vaskenøttene skiller ut stoffet saponin når det kommer i kontakt med vann over 30 grader. Saponiner virker som såpe. De minsker overflatespenningen i vann, og de danner membraner, som får det til å boble.

Vaskenøttene setter ikke lukt og etterlater ikke kjemiske rester i tekstilene og er heller ikke et problem for naturen. Dette gjør at de er et godt alternativ for folk med sensitiv hud, som vil unngå parfyme og som ønsker et miljøvennlig produkt. Bruker du vaskenøtter trenger du ikke å tilsette tøymykner til klesvasken.

Vaskenøttene brukes ved å putte 4-6 halve "skall" i en liten vaskepose av bomull (fås kjøpt) og legge det i vaskemaskina sammen med klærne. Nøttene kan brukes to ganger. Distributøren i Norge lover at vaskenøtter fungerer fint til bomull, silke, ull og goretex. Etter bruk kan nøttene komposteres. Nøttene er dessuten rimelig i bruk.

Det er visstnok heller ikke bare klesvask denne lille vidundernøtta funker til, men også til gulvvask, vindusvask, i oppvaskmaskinen, til fjerning av insekter, til håndvask og til shampo. Ser mer her: Bruk av vaskenøtter.

"Vaskenøtt"-bærene er viltvoksende i India og Nepal og blir plukket av lokale bønder som dermed får en kjærkommen ekstrainntekt. Vaskenøttene er testet for pestisider.

Så, kjære leser, vaskenøtter er verdt et forsøk. Bestill dem her: Vaskenotter.no

(Beklager, det var visst ingen prins her ...)

--

Les også:

• Undreverset | Klær med noggo attåt

Nå sitter jeg her med svarte Crocs på beina. Crocs er fremdeles ikke pene sko, men du verden hvor glade føtter man får av dem.

Nå har Crocs kommet med miljø- og god samvittighets-Crocs.

Disse Crocsa heter SolesUnited og ved å kjøpe et par av disse skoa er du med på å sponse sko til folk som ikke har råd til å kjøpe sko selv. For hvert par SolesUnited du kjøper donerer Crocs ett par SolesUnited til SolesUnited-prosjektet. Målet deres er å donere bort 2 millioner skopar i 2008. Landene som er planlagt som mottakerland i 2008 er Armenia, Kambodsja, Tsjad, Darfur, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Malawi, Mali, Moldova, Filippinene, Romania, Swaziland, Tanzania, Thailand, Vietnam og Zimbabwe.

Du kan lese om SolesUnited-prosjektet på hjemmesidene deres:

• Solesunited.com

I "Utlandet" er det satt igang egne resirkuleringsprogram for gamle Crocs og det er disse Crocsa som blir til SolesUnited-Crocs. Hver sko består av 20 % resirkulert materiale.

Dessverre får du ikke kjøpt disse skoa i Norge. Det løser du selvsagt ved å kjøpe dem på internett! Taylorshoes.com er i såfall et hett tips: Crocs Soles United. Der koster de $29.99 (ca NOK 160 + frakt). Skoa finnes til dame, herre og barn.

Jeg vet ikke hvorfor disse skoa ikke er å få kjøpt i Norge, men det får vi håpe endrer seg snart.

(... den er det du vil den skal være ...)

(Slapp av, den finnes i svart/grå, kaki/brun, grønn-ish og blå også.)

(... og den er unisex)

(... og den kan brukes til det meste)

(... og den finnes i liten og stor utgave)

Hos rettinett.no koster disse snasne multibagene 99,- for de små og 109,- for de store.

Det ser ikke ut til at rettinett.no fører alle fargene, men det hjelper sikkert å spørre pent om de ikke kan skaffe deg den fargen du vil ha om de ikke allerede fører den. Eventuelt kjøper du rett fra Hammockbag.com.

Hammockbagene er laget av 60 % polyester og 40 % bomull og de kan vaskes og tørkes på lav varme i tørketrommel.

En slik bag eller flere blir budsjettert inn i studentbudsjettet så snart det lar seg gjøre.

(Slapp av, jeg vet den ikke er miljømerket. Poenget her er å finne én bag som kan brukes til mange ting i stedet for å kjøpe mange bager til hvert sitt bruk. Bruker du en slik eller flere flittig sparer du også plastposer. Sometimes you have to give some to get some.)

For nogen tid siden holdt jeg op med at drikke sort the. For det første har jeg hørt så meget om at grøn the er enormt sundt, på grund af de mange antioxidanter. For det andet drak jeg så meget the, at jeg havde lidt problemer med at sove om natten. Det går meget bedre nu.

Jeg har efterhånden været igennem alle de grønne the´er i Perch´s thehandel, for at finde dem jeg bedst kan lide og en af de absolutte favoritter er en helt ny grøn økologisk the fra Bolivia.

Her vil den opmærksomme læser straks undre sig: the? Bolivia? Sydamerika? Nej, man plejer ikke at dyrke the i Sydamerika, men dette er simpelthen en fantastisk historie.

Bolivia er et meget fattigt land og det er sikkert grunden til at Bolivia har en stor produktion af cocablade. Det forsøger man at stoppe og man har ødelagt mange cocamarker. Som erstatning har man importeret the-planter fra Indien og Kina, og hjulpet landarbejderne med at starte en ny produktion. Det har taget 5 år at få produktionen i gang, men nu er man endelig begyndt at høste - og det har vist sig, at theen er mere end almindelig god. Selv om det er meget varmt og tørt, så kommer der fugtighed fra regnskoven og kølig luft fra andesbjergene. Det giver et perfekt klima til the.

Der er gået 5 år fra cocamarkerne blev ødelagt, til den første the-høst. I mellemtiden er bønderne blevet støttet af et program fra USAid. Theen kaldes fairtrade, fordi en del af pengene går til tandlæger, hospitaler og skoler til alle de mennesker som bor i området og arbejder i markerne. Det skulle gerne give de fattige bønder et meget bedre liv. Tænk hvis man kunne gøre lige sådan alle andre steder hvor fattige landmænd er nødt til at dyrke coca eller valmuer for at tjene en smule penge.

Thebladene er meget store. Theen har en mild, men meget fyldig og rund smag. Det er virkelig en dejlig the og jeg er helt vild med den.

Enjoy the casual comfort of these unique shoes that are manufactured with eco-friendly materials like outsoles made from latex rubber and recycled car tire composite, cork midsoles with recycled compression-molded EVA, and leathers from environmentally-conscious tanneries.

Disse Mary Janes-a er av merket Planet Walkers og er produsert av Simple Shoes (som har veldig mange fine miljøvennlige sko). Prisen er heller ikke så avskrekkende med sine $ 119.95 (NOK 646,5, men her må man legge til moms), men jeg liker helst å prøve sko og ikke bare kjøpe på nummer så jeg får bare krysse beina (?) og håpe at en eller annen norsk skokjede tar til vettet og satser på miljøvennlige sko.

Skoene finnes også i svart og brunt.

(Greia er den at Jens og bøtteballetten faktisk bare kan bestemme at alle sko som selges i Norge skal være mest mulig miljøvennlige. Det er ikke umulig å f.eks. svanemerke sko. Hører'u, Jens! Eller hva med deg, miljøvernminister Erik Solheim? - Hoho, noen hjemme????)

(OK, strengt tatt er Bianco igang, men de fører vel bare sin egne sko?)

Se også:

• Miljøvennlige sko (Bianco)

Der er åbnet en spændende økologisk butik som hedder EcoEgo. Butikken sælger blandt andet økologisk tøj fra Ecolution. Jeg plejer at købe deres tøj fra Rawganique i Canada, så jeg er glad for at man nu kan købe meget af det i København - desværre er der også en del af deres produkter som den nye økobutik ikke har endnu. Det kan være at det kommer.

Jeg købte en langærmet T-shirt fra Hemp Valley - den var enormt lækker og ENORMT BILLIG. Hemp Valley er desværre et af de firmaer, som er for dovne til at opdatere deres hjemmeside. Ærgerligt, for de har virkelig noget lækkert økotøj, som fortjener en bedre præsentation. Meget økologisk tøj laves af hamp, fordi hamp planter gror helt fantastisk uden nogen form for kunstgødning eller pesticider. Hamptøj er også meget slidstærkt og holder meget bedre end tøj lavet af bomuld.

Men jeg bruger jo alle mine penge på bøger og operabilletter. Jeg køber meget lidt tøj, så jeg bliver nok aldrig en af deres bedste kunde. Og dog - butikken har nemlig også et stort udvalg af økologiske ansigts-og kropspleje produkter - også til mænd, og det er faktisk svært at finde, hvis man ikke vil købe det over nettet.

Jeg har i flere år købt den slags fra The Body Shop, men det er jeg efterhånden meget ked af. Det er fint nok med fair trade og naturprodukter og en klar holdning imod dyreforsøg. I firserne var det enormt progressivt - men så holdt The Body Shop op med at forny sig, og i dag er det nærmest en joke. Der er næsten intet økologi i deres produkter - det forklarer nogle af deres sælgere med, at det er svært at få varerne godkendt som økologiske, fordi der ikke meget kontrol med produktionen i Afrika og andre områder hvor de køber deres varer. Det er måske en troværdig forklaring, men det undskylder jo ikke at deres produkter også er fyldt med parabener, som man i dag mener er en af de vigtigste årsager til barnløshed, mænds dårlige sædkvalitet, børn som fødes med misdannede kønsorganer, hormonproblemer og for tidlig pubertet. Man kan læse meget mere i denne artikel - jeg synes det er ganske uhyggeligt.

Vi ved allerede så meget om hvor skadeligt parabener er, at vi bør forbyde det så hurtigt som muligt - og det vil naturligvis også betyde at The Body Shop ikke længere kan sælge deres produkter. Det burde virkelig være forbudt. The Body Shop havde ry for at sælge naturprodukter - så er det absurd, at firmaet er kommet så meget på afveje.

De mennesker som købte varer fra The Body Shop i 80´erne var meget bevidste om samfundsforhold, klima, dyrevelfærd og sundhed. The Body Shop har simpelthen været med til at skabe forestillingen om den ansvarlige og bevidste forbruger. Men jeg er fuldstændig sikker på, at det er en helt anden gruppe mennesker som handler ved The Body Shop i dag, for de har ikke formået at følge med udviklingen og det er ikke længere godt nok.........

Men det er svært at finde andre produkter. Kvinder har ingen problemer - det er forholdsvis nemt for dem at købe økologiske produkter, som heller ikke er testet på dyr. Men endnu har jeg kun fundet nogle småting til mænd - derfor er jeg glad for at den nye økobutik sælger Organic Homme. Jeg kan godt lide duften og så er der ingen parabener i deres produkter. Firmaet hedder Green People og laver produkter til både mænd, kvinder og børn. De har et meget smart system, hvor de skriver hvor meget af produktet som er økologisk. Jeg sidder for eksempel med en økologisk deodorant, hvor der står at 84% er "certified organic ingredients". Det kan jeg godt lide. Jeg synes det lyder troværdigt. Selv om firmaet åbenbart ikke lever op til de danske økoregler, så har de et hav af andre mærker, blandet andet fra det engelske "Vegan Society" - de er ret skrappe, så det er et ret fint mærke at få.

Den økologiske butik har også et stort udvalg i spændende økologisk sæbe fra "Sæbeværkstedet", som er 100% økologiske.

EcoEgo sælger også forskellige former for økologisk og miljøvenlig brugskunst - der var mange flotte, sjove og spændende ting. Jeg fik en lang og hyggelig snak med Bryan som ejer butikken og han ved alt muligt om økologiske produkter. Der er ikke det han ikke kan skaffe - det er meget imponerende. Butikken har en pæn størrelse, men der er bestemt ikke plads til alle de mange spændende ting som man kan få i dag - så ville det snart blive en rodebutik og det bryder jeg mig ikke om. Jeg tror det er bedre at holde sig til nogle bestemt varegruppe og have et godt og bredt udvalg af de produkter.

Jeg håber at det kommer til at gå rigtig godt for den nye butik. Økologi er ved at være så udbredt, at jeg er fuldstændig sikker på at en økologisk tøjbutik kan løbe rundt i København - og butikken ligger på en god og central adresse midt i byen.

Der er meget mere på hjemmesiden. Den er lidt rodet fordi den stadig er under opbygning, men man kan allerede se mange af de spændende produkter.

Ingredienser

• 1 dl. Quinoa flager
• 2 dl. vand
• 1 dl. sojamælk (Gerne den fra "Provamel" med sukker og vanilje)
• 1 tsk. havsalt

Fremgangsmåde

Bland quinoaflager, vand og sojamælk i gryde, og kog ingredienserne ved middel varme til en cremet grød. Tilsæt salt til sidst og server grøden i en skål med lidt mørk muscovado sukker eller med lidt sojamælk og et par tsk. hjemmelavet jordbær/solbær syltetøj over.

Kiwi er en af de bedste kilder til C-vitamin. (98 mg pr. 100 g.) Det er en utrolig smuk og dekorativ frugt, og jeg kan virkelig godt lide smagen af kiwi. Men jeg spiser stort set aldrig kiwi… Jeg bryder mig nemlig ikke om den meget ubehagelige prikkende fornemmelse jeg får i munden, på læberne og på tungen efter at have spist dem. Hvor ofte har jeg ikke også set små børn få røde klovne-munde efter at have gnasket saftige grønne kiwifrugter i sig.

For nylig læste jeg dog at gul kiwi skulle være rigtig lækker! Den skulle være mere mild i smagen, blødere i konsistensen og meget sødere end den grønne. Da jeg fandt nogle smukke, modne og tilmed økologiske gule kiwi’s i en helsekost måtte jeg jo undersøge sagen med egen gane. Og ganske rigtigt – gul kiwi er virkelig himmelsk! Jeg spiste en med en ske, noget man også kan gøre med den grønne kiwi, men det var en del nemmere at løsne frugtkødet. At spise den på denne måde gjorde mig klar over hvor lidt jeg savnede at spise et blødkogt æg. (Gul) Kiwi er meget bedre!

I min søgen på nettet efter informationer om den gule kiwi faldt jeg over denne super nyttige hjemmeside som beskriver alt omkring kiwien.

Jeg har nemlig købt en økologisk tørret rosmarin af mærket "Sonnentor" som er helt fantastisk! Jeg fandt den i helsekosten "Ganefryd" (Klostergade 2 8000 Århus C. ) Jeg vidste slet ikke at der kunne være så stor forskel på et krydderi før jeg smagte denne rosmarin. Der er meget mere smag i, og stykkerne er små og lækre. Pakken er også ret praktisk - et problem jeg synes vi ofte har hjemme hos os. Upraktiske krydderiposer er så irriterende!

Conventionally grown cotton consumes approximately 25 % of the Insecticides and more than 10 % of the pesticides used in the world.[1]

25 % av insektsmidlene som blir brukt i verden blir brukt på bomull. Det blir dyrket bomull på kun 2 % av verdens jordbruksarealer. Dette har jeg skrevet om før: Hvorfor velge økologiske klær?. I tillegg er konvensjonell bomullsproduksjon en stor miljøbelastning.

Til tross for at utvalget av økologiske klær har økt er det fremdeles ikke vanlig at kleskjedene sørger for å sertifisere at klærne faktisk er økologiske. Vi må derfor stole på at butikken snakker sant. Når det er sagt er det alltid et bedre valg å velge påstått økologiske klær enn ikke, fordi man jo ikke skal gå ut ifra at klærne ikke er økologiske og fordi økt etterspørsel vil føre til at mer og mer av bomullsklær blir produsert av økologisk bomull.

Det gjenstår likevel et problem her i forhold til økologiske klær og tekstiler. Det er bra at bomulla som blir brukt er økologisk, men i løpet av produksjonen av bomullstekstilene har vi ingen garanti for at produktene ikke blir nesten like miljø- og helseskadelige som konvensjonelle bomullsplagg og -tekstiler. Kjemikalier som tilsettes klærne og tekstilene våre i produksjonen er til skade for menneskene som produserer dem og lokalmiljøet de produseres i og de kan tas opp i kroppene våre når vi bruker klærne og de havner i vannet vårt når vi vasker klærne våre[2]. Dette har jeg skrevet om før her: Klær med noggo attåt*

Organisasjonene Grønn hverdag, Oikos, Framtiden i våre hender, Norges Naturvernforbund, Kirkerådet, WWF og Etiskforbruk.no har nå derfor henvendt seg til norske produsenter og forhandlere med en oppfordring om at de sørger for å sertifisere klærne og tekstilene sine av en uavhengig tredjepart[3]. Brevet finner du her. Organisasjonene anbefaler produsentene og forhandlerne å benytte det nordiske Svane-merket[4]:

Det nordiske miljømerket Svanen stiller krav om at naturfibrene skal være økologisk dyrket. I tillegg kontrolleres det at plagget er produsert uten giftige og miljøbelastende stoffer, at det ikke inneholder bromerte flammehemmere, allergi- eller kreftfremkallende stoffer og at det ikke er klorbleket.

Vi vinner alle på å produsere økologiske klær og tekstiler. Jeg og du som forbrukere, de som lever av å produsere klærne våre, jordkloden vår og ikke minst de generasjonene som kommer etter oss. Enn så lenge er bare 0,3 av verdens bomullsproduksjon økologisk[5].

Det er vår felles oppgave å sørge for å få opp andelen bomull som er økologisk produsert. Det er makt i de forbrukende hender. Benytt den!

Er du tilfeldig leser av Undreverset se også denne artikkelen om økologisk landbruk.

(*her hadde det brått skjedd noe som gjorde at jeg måtte bytte slug på sistnevnte artikkel, mest trolig pga æ og å, om noen har lenket til denne artikkelen før må de derfor bytte adresse).

[1] aboutorganiccotton.org | Cotton is woved through your world

[2] Sveriges naturskyddsförbund | T-tröjor med ett smutsigt förflutet

[3] Etiskforbruk.no | Organisasjoner ber kleskjedene sertifisere klærne sine

[4] og [5] Gronnhverdag.no | Etterlyser svanemerking av økoklær

Model estimates indicate that organic methods could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base.

Jeg skrev om rapporten her:

Bunnpris-sjefer som slenger med leppa om økologi skal ikke ties ihel, men bombarderes med harde fakta

Alex Avery som blant annet står bak nettstedet The Truth About Organic Foods klaget inn rapporten fordi ha mente den inneholdt alvorlige feil. Dette ble jeg gjort oppmerksom på i en kommentar i går og for å forsøke å finne ut om det var hold i Averys påstander og om påstandene påvirket konklusjonene Badgley et al. hadde kommet fram til sendte jeg noen e-poster for å få svar. I dag har jeg fått svar fra Catherine Badgley og jeg har fått tillatelse til å gjengi svarene hennes.

Badgley et al. svarte på Alex Averys kritikk i artikkelen "Strengthening the case for organic agriculture: response to Alex Avery".

Du kan lese hele artikkelen her: Strengthening the case for organic agriculture: response to Alex Avery (pdf)

Averys påstander var:

Fatal flaws in the recent report from Badgley et al. claiming that organic agriculture ‘could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base’. Among the serious problems identified: over 100 non-organic yield studies were claimed as organic; organic yields were misreported; false comparisons were made to unrepresentative low non-organic yields; high organic yields were counted 2, 3, even 5 times by citing different papers that referenced the same data; favorable and unverifiable ‘studies’ from biased sources were given equal weight to rigorous university studies. This report is being submitted to the Editor of the journal, Renewable Agriculture and Food Systems, for publication and response. It is only being released in the interest of public debate and discussion during the much-touted ‘organic fortnight’. Kilde.

Averys påstander, som du kan finne i sin helhet på Averys nettside [her], har Badgley et al. besvart punkt for punkt og jeg gjengir dem her.

1. Non-organic yields are used to inflate organic productivity

Påstanden om at ikke-økologiske avlinger har blitt brukt til å blåse opp størrelsen på de økologiske avlingene tilbakevises. Innledningsvis i sin rapport avgrenser Badgley et al. "økologisk" til å gjelde

"farming practices that may be called agroecological, sustainable, or ecological; utlize natural (non-synthetic) nutrient-cycling processes; exclude or rarely use syntetic pesticides; and sustain or regenereate soil quality. These practices may include cover crops, manures, compost, crop rotation, intercropping, and biological pest control".

Grunnen til at de har valgt å la begrepet økologisk favne videre enn noen sertifiseringsordning var for å kunne ta med data fra forskning på avlinger som lå nært opp til helt økologisk.

Avery kom også med påstander om at avlinger med genmodifisert soya og mais og ikke-økologisk risproduksjon var tatt med i Badgley et al.s rapport. Dette tilbakevises også.

2. False comparison with low non-organic yields

Avery mente at de ikke-økologiske avlingene de økologiske avlingene ble sammenliknet med var under gjennomsnittet og dermed ikke akseptable å sammenlikne med. Badgley et al.s svar er at sammenlikningen mellom økologiske avlinger og "primarly traditional, low-input agriculture" i i-land kan forsvares fordi den viser at økologisk landbruk vil gi økt produktivitet på disse områdene. Badgley et al. tilbakeviser også påstander om at de har sammenliknet landsgjennomsnittet for potetavlinger i Peru. De presiserer at det er avlinger i høytliggende strøk de har brukt for å vise at økologisk drift av disse avlingene ville gitt større utbytte.

3. Multiple counting of yields from the same research projects

Badgley et al. svarer på påstanden om at de samme avlingene er talt flere ganger at de var klar over faren for at dette kunne skje og at de tidlig i prosessen luket ut duplikeringer og at de gikk igjennom tallene igjen da dataene var komplette. Innenfor en kilde oppgir de å ha regnet ut gjennomsnitt for en fremgangsmåter, men rapportert flere forskjellige fremgangsmåter hver for seg.

4. Omitting non-favorable crop yields and cherry-picking data

På påstandene om at forskerteamet skal ha utelatt lite fordelaktige avlinger og data svarer Badgley et al. at dette ikke er sant og at dataene de har gått ut ifra viser mange avlinger med lav avkasting og at de har lagt ned mye arbeid for å samle data som stemmer over ens med den faktiske situasjonen.

Badgley et al. innrømmer en datafeil angående økologiske potetdata i Tyskland, men viser til at med de tallene Avery viser til forandrer det kun det tredje desimaltallet i resultatet deres.

I forhold til påstander om at det ville være nødvendig å utvide landbruksarealet for å dyrke grønn-gjødsel tilvakeviser Badgley et al.

Et annet av ankepunktene til Avery er at kildene Badgley et al. bruker er pro-økologiske og dermed fra folk som har en agenda. Badgley et al. viser til at forskningen de i hovedsak bruker har akademisk troverdighet og at de kun har inkludert studier fra pro-økologiforeninger som The Anthroposphic Society, the Institute of Biodynamic Research og anti-genmodifisering og -konvensjonelt landbruk som Food First der framgangsmåten i forskningen var beskrevet og den holdt nødvendig vitenskaplige standarder.

5. Misreporting of yields

Avery anklager Badgley et al. for å ha feilrapport avlinger og brukt to forskjellige tall om samme avling. Badgley et al. tilbakeviser dette og viser til at tallet Avery mener de har publisert aldri har blitt publisert. Om tallet Avery mener er feil hadde blitt byttet ut med det tallet Avery mener er riktig viser Badgley et al. til at dette kun ville redusert avkastingen på den aktuelle avlingen med 0,035 til 0,92 (yield ratio for fruit).

Catherine Badgley skriver til meg i sitt e-postsvar at de ikke hørte fra Alex Avery igjen etter at de hadde svart ham. Vi kan vel kanskje gå ut ifra at Alex Avery i så fall hadde oppdatert nettsida si om han mente han hadde grunnlag for å arrestere Catrhine Badgley et al. på svarene de ga ham? Så langt jeg kan finne er det derfor ingen grunn til å avvise forskningsresultatene Badgley et al. publiserte i 2007. Man vil kunne fø verdens befolkning ved hjelp av økologisk landbruk.

Badgley et al. hevder at det i utviklingsland vil være mulig å tredoble utkommet av en del avlinger ved hjelp av økologisk drift og at i i-land vil avlingene være tilnærmet like ved økologisk drift. Fordelene med økologisk landbruk vil være at vi unngår bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler og genmodifiserte planter. Ut fra et globalt perspektiv vil dette være fordelaktig for bønder i uland fordi de ikke blir avhengige av å kjøpe dyrt kunstgjødsel, dyre sprøytemidler og dyre designersåfrø fra Vesten. Dette vil gjøre bøndene mer selvhjulpne og sørge for at de blir mindre sårbare for økonomiske svingninger fordi de ikke trenger å punge ut med store summer for å sette igang med avlingene sine. Et økologisk landbruk legger også opp til at man må drive vekselbruk, det betyr at bonden produserer flere typer planter og at han dermed har flere bein å stå på i motsetning til om han er avhengig av en type plante.

Med andre ord:

Økologisk landbruk er ikke ineffektivt og det er ingen grunn til å mene at et økologisk landbruk vil være skyld i noen sultkatastrofe.

Så kan man nå heller spekulere på hvorfor det blir brukt krefter på å motarbeide økologisk landbruk.

Jeg har altid haft lidt svært ved at forstå, hvorfor folk har så meget imod plastikposer? Når de bliver brændt udvikler de to dråber vand og en smule varm luft. Det er i hvert fald ikke noget som skader miljøet. Jeg ved godt, at der også går noget energi til produktionen, men jeg bruger mine plastikposer i flere måneder af gangen, så det kan næppe være et problem.

Jeg har før skrevet om økologiske og biologisk nedbrydelige plastikposer: Men hvilke giftstoffer udvikler de, når de bliver brændt i et forbrændingsanlæg? Jeg har også lidt svært ved at se pointen i at de er biologisk nedbrydelige. Det virker som en lidt overflødig egenskab, for jeg smider bestemt ikke mine plastikposer ude i naturen.

Men jeg havde nok ikke lige tænkt på, at der er mange andre mennesker som er ligeglade, som smider deres poser overalt uden at tænke over det. Resultatet er skræmmende. Det havde jeg slet ikke tænkt på, før jeg så en række billeder, hvor man kan se hvor meget platiskposerne forurener og ødelægger naturen. Jeg vidste heller ikke, at plastikposerne ligefrem er en trussel mod mange vilde dyr. Det er virkelig nogle uhyggelige billeder, som du kan se her.

Der er jævnligt mennesker som taler om et forbud imod plastikposer. Men de taler meget lidt om alternativerne. Måske papirsposer? Det synes jeg er en rigtig dårlig ide, som sikkert vil belaste miljøet lige så meget. Indkøbsnet? Det er simpelthen urealistisk. Pernille har før fortalt, at Belgien har et pantsystem for plastikposer. Når det virker der, kan det vel også virke her. Men en nemmere løsning ville være, at sætte prisen op til 10kr for en plastikpose. Så kan man købe en pose når man lige mangler, men der er nok ikke mange som bare vil smide den ud igen, uden at tænke over det. Jeg tror at rigtig, rigtig mange mennesker frivilligt og meget hurtigt ville anskaffe sig et indkøbsnet.

Jeg fandt miljøvenlige indkøbsnet på umas.dk, og det var en del af Franks fødselsdaggave. Jeg købte naturligvis også et til mig selv. Bemærk lige hvor små og smarte de er. De fylder ingenting og de vejer ingenting. De er geniale at have i tasken. Jeg har efterhånden prøvet at bruge mit indkøbsnet nogle gange og jeg er virkelig imponeret over hvor meget der kan være i det. Uanset hvor meget jeg putter i, så føles det som om at det aldrig bliver fyldt. Det passer selvfølgelig ikke, men det er et udtryk for, at der kan være meget mere end man forestiller sig. Det er ret imponerende. Det er heller ikke tungt at bære, for man kan nemt have det på skuldren. Det er simpelthen fantastisk. Det er dog ikke så nemt at have på cyklen. Jeg skal vist have en cykelkurv. Det har jeg tænkt over længe. Jeg synes bare at det ser sådan lidt.......

Den anden gave fandt jeg hos Sister Bonde, der skrev om kunstneren Simon Maltha, som hun selv har nogle værker af. Jeg så flere figurer på hans egen hjemmeside og jeg blev helt vild med alle hans sjove fabeldyr. De er enormt charmerende og fyldt med personlighed. De ser lidt frække og skælmske ud, som om at de er klar til både ballade og narrestreger. Man kan simpelthen ikke lade være med at blive glad og i godt humør når man ser på dem. Jeg tænkte med det samme, at det var en god gave til Frank.

Det skulle være en overraskelse til ham, men der er jo langt til Odense, hvor Galleri ByArt sælger Simon Malthas keramik. Jeg ville gerne sikre mig, at de havde nogle ting hjemme, men jeg er ikke så god til at ringe til fremmede mennesker. Derfor var jeg nødt til at indvie Frank i planerne på forhånd, så han kunne hjælpe mig med det problem.

Vi havde en god tur til Odense og vi var meget spændte da vi kom til galleriet. Men fabeldyrene var lige så fantastiske som vi havde forestillet os og det var svært at vælge mellem alle de mange spændende og flotte figurer. Frank valgte en politisk korrekt and, som er både glad og tilfreds med sig selv, selv om den er mere end en lille smule overvægtig. Den har i hvert fald ingen problemer med selvtilliden. Måske er det en moderne fabel? Jeg må hellere indskyde, at det er min fortolkning af værket. ;)

Der var mange andre sjove og fristende fabeldyr, og det er meget sandsynligt at vi kommer igen ved en anden lejlighed.

Simon Maltha var selv i galleriet og det var sjovt at møde ham. Han var et meget sympatisk og tiltalende menneske. Ja, det gælder jo ikke for alle kunstnere. Jeg har efterhånden mødt en del kunstnere og forfattere som var både arrogante, selvhøjtidelige og særdeles utiltalende. Det er skam helt almindeligt.

Jeg ville gerne have set mere i galleriet, men jeg fik desværre migræne lige eftet at vi kom. Jeg har en meget slem form for migræne, hvor jeg fuldstædindig mister synet. Jeg får lammelser i det meste af kroppen, kan næsten ikke tale og får problemer med at holde balancen. Det er før sket at jeg næsten er kommet kravlende hjem. Mange gange er jeg faldet over mine egne ben, så jeg har slået mig ganske forfærdeligt.

Jeg var lige ved at gå i panik, men det var heldigvis en mild omgang. Synet blev bedre efter 30-40 minutter. Jeg var svimmel og sveden løb af mig, men jeg slap for alle de andre symptomer. Bagefter havde jeg en voldsom hovedpine, men vi fortsatte alligevel til Den fynske landsby. Vi var meget trætte da vi kom hjem igen, men det havde faktisk været en ret god dag. Du kan se mange flere billeder på Franks blog.

Lige nu er Frank på Færøerne. Han kommer hjem i morgen aften og det glæder jeg mig til.

Nå er jo sko et produkt som vanligvis ikke er særlig miljøvennlig. Her snakker vi et ukjent antall dyr som må bøte med livet, mange deler, mye plast, nylon og gummi og en god posjon disse-delene-må-vi-lime-veldig-godt-sammen ... sånn bare for å nevne noe og da har vi ikke engang nevnt alt som skal til for å få skoene i de fargene vi vil ha dem. Det er derfor hyggelig å oppdage skoprodusenter som tilbyr miljøvennlige sko, om enn kanskje bare ikke-fullt-så-dyre-miljø-og-helseskadelige-sko. Bianco er en slik produsent. I deres kolleksjon finnes det nå tre par damesko merket "Eco-Friendly":

Eco-Friendly! The extraction of this vegetable-tanned leather is accomplished by means of completely natural processes that guarantee the total respect of the environment. The leathers used for the vegetable tanning come from cattle destined for the alimentary system; no animal is sacrificed for the tanning of its skin. Vegetable-tanned leather becomes even more beautiful to see and touch with time. It protects our skin from allergies and rashes. Look for our VegiTan products in the Bianco Footwear shop near you.
Kilde.

Disse skoene er altså farget med plantefarger; når jeg leser det som står over her tør jeg nesten ikke tenke på hvordan man gjør det ellers. Denne plantefargen loves også å være bra for å unngå allergier og utslett.

Biancos tre "Eco-Friendly"-skomodeller er:

Comfy Slip in Sandal (NOK 450,-)

Elisabeth Shoe - Vegitan (NOK 800,-)
Denne finnes også i svart [her].

og ...

Elenor Pump (NOK 900,-)

Nå mangler riktig nok Bianco-skoene noen ekstern miljø-/helsemerking, men det er makt i de forbrukende føtter så om du er på jakt etter nye sko og gjerne også vil være med på å gjøre skoindustrien bedre for helsa- og miljøet så velg sko som på et eller annet vis er miljø-merkede og om skobutikken ikke har noen miljø-merkede sko så etterspør det likevel.

Dessverre fant jeg ingen mannesko merket med "Eco-Friendly" inne hos Bianco. Bianco kan for øvrig herved se seg anmodet til å gjøre de mange hundre andre skomodellene sine "Eco-Friendly" også.

Oppdatering: Som dere skjønner er jeg ingen stor skoentusiast. De fleste skoene mine er joggesko eller liknende. Nei, jeg jogger ikke.

Kæresten, og en stor skål danske økologiske jordbær med et par skiver banan, fik æren af dette eksperiment. Jeg foretrækker dog den piskbare version, men det kan godt være det bare er fordi at denne version minder uhyggeligt meget om flødeskum fra ko-fløde...

Men flot ser det ud! Perfekt hvis man en dag vil kreere en imponerede vegansk lagkage og ikke er alt for ferm til det med sprøjteposen.

Her til aften har jeg endelig afprøvet vegansk flødeskum! (Fra "Soyatoo" - Kan købes i helsekostforretninger.) Min storesøster og nevø fik æren af at blive mine (yderst mætte og tilfredsstillede) forsøgspersoner. Serveret på en omgang ”Æble/Rabarber Crumble” var den simpelthen perfekt!

Flødeskummet var lidt sødere end regnet med, men havde den lette og cremede struktur som håbet på!

Her er beviset så... Vegansk mad består ikke (kun) af ukrudt. ;)

(Ekstra bonus) Sundhedsmæssige fordele:

Bijouteri er smykker som er laget av mindre verdifulle materialer som metaller, glass, plast og syntetiske steiner. Etter å ha funnet ut at mange bijouterismykker avgir urovekkende mye bly, kadmium, kvikksølv og benzidin, går nå den danske Miljøstyrelsen (tilsvarende Statens forurensingstilsyn) ut med advarsler mot smykkene

Les mer hos Grønn hverdag.

Jeg bruger den i ansigtet og på udsatte steder såsom bryst og skuldre. Huden bliver først en smule hvid, men det forsvinder hurtigt igen. Dog kan tøjet få hvide pletter hvis det går lidt for hurtigt med at smøre den på. 8)

Stoffer fra kremen du smører på huden din, finner forskerne igjen i fisk i Oslofjorden og polarmåke på Bjørnøya. Sånt gjør miljømyndighetene bekymret, men produsenter som bruker stoffene velger foreløpig å overse advarslene.

Grønnhverdag, november 2007

Se Grønn hverdags Test av bodylotion, 2007

Les også Solkrem kan gi misdannelser hos NRK.no

Jeg bor for eksempel i Århus. Dog ikke i den hippe midtby, hvor Irma snart åbner, men i det knapt så smarte Århus N - lige op af den befærdede og co2-befængte Randersvej.

Og det eneste dagligvaremarked i min nærhed er en Lokalbrugs, der vist ikke har været vant til de mest økokræsne kunder, før jeg flyttede til området. Her hører det til sjældenhederne, at der er økologiske gulerødder på hylden og jeg har endnu ikke oplevet et eneste stykke økologisk og usprøjtet frugt i butikken.

Det er da også som at bevæge sig ind i en tidslomme, når man træder gennem den automatiske skydedør og ind i Brugsen. For det første er de fleste kunder i butikken gamle og for det andet taler de som i en Niels Malmroes film. Lukker man øjnene og lytter til de ældre damers sludren om "gulerøijer" og "hønseføijer", er man ikke langt fra at føle sig som birolleindehaver i "Kundskabens Træ". Og forbuden og sprøjtet frugt er her i hvert fald masser af.

Måske er det fair nok, at økologien ikke er nået helt herop til Århus N - her har tiden jo åbenbart stået stille i mange år og så kan man vel ikke forvente alverden.

Og jeg er jo ung og må vel så bare hoppe på cyklen og drøne ned ad bakken og ned i midtbyen efter mine økologiske æbler og gulerødder.

Det er bare så svært at tage sig sammen til, når man ved, at man skal op ad bakken igen for at komme hjem og fortære sine politisk korrekte og frelste "gulerøijer".

Så på en doven dag kan man desværre nemt forfalde til synd med klorbefængte gulerødder og sprøjtede æbler fra den lokale brugs.

                                                                                                      /VMDA/Foto:Flickr

Nej, vi er ikke ved at ansøge om et ø-mærke til vores hjemmeside.

Men da antallet af demo-versioner og nye kunder alene i januar måned nærmede sig 2.000 stk, da faldt tankerne på hvilke fordele internettet gav os. Fordele vi har ved at leve på internettet set i forhold til hvad vi - lidt ophøjet - kalder for "den gamle verden".

I dag anvender mere end 10.000 virksomheder e-conomic programmet i Danmark alene - og i tusindvis af demo-udgaver er sluppet løs de sidste par år.

Vi regnede os så lystigt frem til, at - inklusive diverse opdateringer - er vi sluppet for at udsende mindst 30.000 CD. Hvis en CD med cover er 15 cm bred svarer det til 450.000 cm CD' ere. Rundt regnet en lang række på 5 kilometer. Det er fra Kgs.Nytorv, forbi os, Rådhuspladsen, ud af Vesterbrogade, ind i Zoologisk have - og en god rundtur helt over i Børne Zoo.

Over frokosten i dag blev der regnet videre:

Forsendelse af mere end 100.000 papirfakturaer er undgået. Træer svarende til 20 ton manualer lever videre Ingen lokale installationer med små svedende servere. Ingen endeløse rækker af minimalt belastede back-up bånd. Ingen besøg ved installation eller opgraderinger.

En masse konsulentbesøg bliver sparet hver dag da vi jo deler samme informationer bag hver vores skærm. Og tungest på miljøkontoen måske; det antal gange I kunder, revisorer og bogholdere nu ikke længere "lige må omkring kontoret". Når I ikke længere "lige bliver nødt til at kigge forbi" for at få adgang til seneste data, men i stedet nu "bare lige skal logge på"

En hurtig høkerregning gav vel 3.000.000 færre kørte kilometer allerede - snart 100 gange rundt om jorden. Der er intet "Co2 tegn" på lommeregneren, men nogen ton co2 besparelser må det være blevet til.

Om vi så er en særligt miljøbevidst virksomhed, næppe. Som andre forsøger vi vel blot at opføre os ordentligt. Vi har reduceret vores hvilestrøm ved alle arbejdspladser, har lav- energipærer og økologisk indkøb til frokost hvor det er muligt.

Vi vil altså hverken fremstå som frelste eller stille os forrest i den fornuftige og spirende bølge omkring Grøn IT.

Alligevel føles det nu ganske godt at vi også sparer på vores fælles ressourcer, når vi leverer økonomistyring "the e-conomic way".

God weekend !

• Green Hunter - en norsk øko-moteblogg som leter opp alt fra økologiske klær til økologisk hårpleieprodukter (og innimellom der får plass til økologisk müsli).
• Om ord og jord - som er en litt mer fagrettet blogg om økologisk landbruk og økologi
• Miljøbevisst - som skriver mer generelt om økologi.

3 X 3 hurra for dem!

:D

Det har gått trått å få norske bønder til å legge om til økologisk drift. Det er mange grunner til det, men en av de viktigste grunnene kan vi vel slå fast at har vært en manglende allmenn etterspørsel etter økologisk produsert mat her i Norge. I takt med heftige klimaendringer har nå derimot norske forbrukere endret mening og gafler mer enn gladelig innpå av økologisk mat. Vi har nå altså en hel masse nye konsumere og ei næring som nå har fått opp øynene for økologisk mat og økologisk drift, da passer det dårlig at det tar tid, penger og ikke minst kunnskap å legge om til økologisk drift og at relativt få prosent av det norske jordbruksarealet er økologisk pr dags dato (4,3 % av totale jordbruksarealer i Norge var i økologisk drift ved utgangen av 2006 og av de drøye fire prosentene var o,5 % under omlegging, såkalt karens).

Det Hellebust skriver om er at en del nå ønsker å senke kravene matprodusentene må oppfylle for at de skal kunne kalle produktene sin for økologisk (mer om krav til økologisk produksjon av mat, finner du her i Undreverset). Dette blir gjort for å dekke inn gapet mellom produksjon og etterspørsel. Hellebust mener at det blir helt feil å vanne ut øko-begrepet og at man heller skal stramme til øko-kravene og dette er standpunkt jeg bifaller til det fulle!

Men hva skal vi så gjøre?
Økologisk landbruk og matproduksjon er målet vi skal jobbe mot (les om fordelene ved økologisk landbruk her i Undreverset), men det er viktig at man ikke tar snarveger og dermed risikerer å legge et dårlig grunnlag for det resterende arbeidet. Vi må huske på at økonæringa har møtt mye motbør siden den begynte og at de stegene som er tatt nå og som viser seg å være de mest stødige skrittene for framtida er tatt med museskritt og stødig utprøving. Jeg tror det derfor er på sin plass å legge an til ei miljø- og etikkgradering av matproduksjonen på vegen mot økologisk produksjon. For det blir veldig uheldig om man tenker for svart-kvitt, for da vil det fort bli et tomrom hvor det blir lite hensiktsmessig for produsenter å være er jeg redd og som blir ei blindsone for forbrukere flest. Litt er tross alt bedre enn ingenting, og en brukbar løsning er å gjøre det konvensjonelle landbruket litt og litt bedre for naturen, dyra og oss. Med en slik løsning vil man kunne beholde økologikravene og utvikle dem videre, og samtidig bidra til at det at det konvensjonelle landbruket produserer mat på en skånsommere måte.

På sikt får vi håpe at merking av varer som er produsert under strengere krav enn konvensjonelle varer blir unødvendig, men om man har et kontrollsystem som viser at produsenten av matvaren har fulgt visse miljø-, dyrevelferd og arbeidskrav som er strengere enn minstekravet, så vil vi forbrukere ha muligheten til å velge mellom en vare som ikke forsøker å ta særskilte hensyn til miljøet, dyr og arbeiderne og en vare hvor man faktisk har sørget for enkelte krav som er strengere enn konvensjonell produksjon. Det vil med de rette forutsetningene være med å skjerpe matprodusenter og også være med en måte å fylle tomrommet mellom alt og ingenting. Noen vil antakelig påpeke at en slik merking vil kunne bli en sovepute for produsenter og forbrukere, men når valget står mellom å senke kravene til økologisk produksjon og utvinne begrepet eller finne en annen løsning tror jeg at dette ville være riktig veg å gå.

Hellebust tar i sitt innlegg i øko-debatten for seg at man vil senke kravene til melkeprodusenter og ikke kreve at kyrne må være i løsdriftsfjøs på grunn av kostnadene et forbud mot ku på bås medfører. Dette er en debatt for seg selv og en debatt som er grundig gjennomgått av Hellebust. Min kommentar i denne debatten er at dette er et område hvor man kan tenke seg en at en ny sertifisering vil gjøre nytte for seg, for det må lønne seg for bonden å investere i noen miljø- og dyrevennlige tiltak om han ikke kan eller vil gjøre alle på en gang. Om kyrne på båsen får økologisk fôr og ellers blir behandla bedre en kyr i konvensjonell drift, noe som betyr at f.eks. blant annet kan bety at produksjonen av kyrnes fôr skal være minst mulig miljøbelastende, er det tross alt mye bedre enn å la være å gjøre noe for å gjøre produksjonen og produktene bedre. Det vil selvsagt by på utfordringer å få bragt denne semi-produserte melka fram til produsenten som semi-økologisk melk, men det ville ikke by på videre problemer å selge melka som konvensjonell melk, bare det finnes et system som er villig til å premiere de bøndene som tar de ekstra kostnadene og jobben med å yte for miljø og dyr.

En av begrunnelsene for regjeringas økomålsetting er at de ønsker at "det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder". For å nå de økologiske målene og gjøre landbruket mer miljøvennlig og bedre dyrvelferden er økonomi alfa og omega, og om myndighetene mener alvor med sitt engasjement er det løsninger hvor man sørger for at det er mer penger å hente på å tilegne seg kunnskap og være mest mulig miljøvennlige som er det mest effektive virkemidlet.