Høsten er tiden for god, mørkt fyldig øl, og noe av det beste ølet vi vet om er Belgisk trappistøl. Trappistøl er øl bygget av munker underlagt ”The Cistercian Order of the Strict Observance (OSCO)” og tilknyttet ’Den internasjonale Trappist organisasjonen’. Det er i dag 14 klostre som er tilknyttet organisasjonen, 11 i Belgia, 2 i Nederland og 1 i Tyskland.

Organisasjonen ble startet i 1997 for å hindre kommersielle selskap å utnytte trappistnavnet og for å spre kunnskap om ordenen og dens arbeid. Munkene brygger øl kun for å finansiere driften av klostrene og for å finansiere veldedig arbeid. Trappistmunker lever med strenge regler for isolasjon, lydighet og bønn, og de drikker kun vann til daglig.

Organisasjonen har tre grunnleggende regler for produksjonen av øl:

- Ølet må brygges innen et trappistkloster og under oppsyn av trappistmunker.

- Valg av brygg, bryggeriets profil og bryggeriets kommersielle valg kan kun tas av klosterordenen.

- Den økonomiske grunnlaget til bryggeriet må være rettet mot økonomisk assistanse og ikke mot finanisielt profitt

Men til tross disse asketiske reglene, så lager de noe av det beste ølet i verden og vi her i Norge er velsignet med et stort utvalg fantastisk trappistøl.

Vår foreløpige favoritt er Rochefort 8 og Rochefort 10, Varenummer: 44605 og 44604, importert av Moestue Grape Selections.

Bryggeriet Rochefort (Brasserie de Rochefort) ligger i klosteret Notre-Dame de Saint-Rémy, nær byen Rochefort i den franske delen av Belgia. Klosteret har brygget øl siden 1595, og huser til daglig 15 munker.

De produserer tre typer overgjæret øl; Rochefort 6, Rochefort 8, Rochefort 10, hvor kun 8 & 10 er tilgjengelig i Norge. Ølet er førstegangsgjæret på ståltank, mens annengangsgjæringen er gjort på flaske. Flaskene lagres ved minimum 22 grader de første tre ukene etter tapping, for å  så "starte" annengangsgjæringen.  Serveres i romslige glass. Ølet er drikkeklart ved levering, men kan med fordel lagres (oppreist) i flere år.

Per dags dato finner du Rochefort 8 på Briskeby, Linderud og Nesodden, mens over 25 vinmonopol har Rochefort 10 på lager.

Smaksnotater:

Rochefort 8

Gul-brun farge, aromarik og fruktig, med en fyldig smak av mørk malt, rosin, karamell og humle. Behagelig smak. Veldig kompleks, utrolig fylde. Konsentrert øl med rik ettersmak.

Rochefort 10

Tett brunsvart farge med en kompakt smak. Rik aroma av mørk malt, fiken, svart sjokolade, rosin, humle, honing og en hint av barnål og blomster. Konsentrert smak og bitter smak, stor fylde. Kraftig alkoholsmak (11,2 %), men ikke påtrengende. 

For mer info se: www.trappistbeer.net/ og www.trappist.com/

Hvis du har noen øltips, legg gjerne igjen en kommentar. God helg og god høst!

Så fra nu af og til 1. november skal jeg holde ferie. Hah! Som arbejdsløs tæller det ikke at man har 'fri' hver dag. Det er først rigtig fedt at have fri, når der et sted i horisonten er noget man skal igen. Ellers er der ikke rigtig noget at nyde... SKØNT! :D

I dag er bare en dejlig dejlig dag. Yay. Jeg har lyst til øl.. anyone?

Fikk tak i en data som jeg får låne et lite øyeblikk, så løp inn på bloggen min for å oppdatere litt ;)Hvordan står det til med verden i cyperspace? :P

Hatt en strålende helg i Gøteborg med liksom-mamma og det svarte absolutt til forventningene. Nesten gratis var det også. Og til å få en leilighet med 7 minutters gåavstand fra Avenuen kan man ikke klage på. Fredag dro vi nedover og vel fremme nøt vi å ha en diger leilighet for uten mas, laget noe mat, tok et par øl før vi dro på byen. Det idiotiske var at i Gøteborg har de andre aldersgrenser på utestedene enn her i Halden, så litt skuffet måtte vi lete etter steder. Fant et sted med navnet Picasso og ble sittende å nyte noen gode drinker siden stedet var kåret til Sveriges beste coctailbar. Desverre stengte det altfor tidlig, så vi dro hjem å la oss. Sov i godt å vel tolv timer, før vi våknet ute på ettermiddagen, spiste en rimelig sein frokost og før vi rakk ned til avenuen hadde de fleste butikkene stengt, men rakk jo å kjøpe et smykke, en genser, et skjerf og et belte. Rimelig fornøyd. Stor fornøyd med å ha brukt kun 200 kr av penger jeg egentlig ikke har på shopping. Tre øl ble tatt på den avsluttende shoppingturen, før vi stakk innom en bar for å finne ut hva aldersgrensen var på kvelden og til tross for at den var 25 år, sa vakten at vi skulle komme innom på kvelden, så skulle han se hva han kunne fikse. Hjemme fortsatte vi med ølen mens vi laget middag (Det var det Gry som sto for) og vi klarte å tømme resten av brettet før vi dro ut og ned på puben. Heldigvis kom vi inn og hadde en utrolig festlig kveld som endte med nachspill. Jeg husker at det regna veldig mye og at jeg snakka med en svenske som mente jeg var overlegen (fordi jeg hadde problemer med å høre hva han sa...) og jeg vet at vi dansa og sto i plaskregn mens vi venta på taxi. Neste morgen starta seint, men starta også med en vannvittig latterkrampe (grunnen til at vi lo, skal jeg ikke snakke høyt om).

Ellers går tiden for tiden med til å jobbe og det vanlige. Har klart å slippe taket helt på mine tanker rundt Herr. Sjarm og har det i grunn ganske bra for tiden :) Prøver å rette opp de små tingene jeg må få fiksa på, samtidig som jeg liker litt at det har blitt høst. Flere grunner til å benke seg hjemme i sofaen med et pledd og noe godt å drikke. Blitt en del te og kakao i det siste og litt mindre øl til og med. Nå ser jeg frem mot brylluppet hvor jeg skal være toastmaster (noe jeg gruer meg litt til). Jeg ser frem i mot jul og at jeg i år også skal jobbe for å få skikkelig julestemning (ja, jeg vet det fortsatt er over to måneder til, men de har for lengst begynt å selge marsipan på VideoVerden OG Kristin har SYNDET ved å spise det!!!!!)

Dagens spørsmål: Hva liker du best med høsten?

Nå sitter jeg og glor på jakten på kjærligheten! Skjønner ikke helt opplegget med det! Kameraene må jo filme absolutt alt 24/7! De bøndene kan jo finne kjærligheten på egen hånd uten ett kamerateam på slep.. Reality programmer er noe herk og det verste programmet er jo Big Brother hvor du kan følge med på alt som skjer 24 timer i døgnet på nettet! Hvor spennende er det å se ett par ha sex liksom? Men om jeg absolutt skulle sett på ett reality program måtte det blitt robinson ekspedisjonen, men det er liksom ikke helt det samme lengre. Familien benka seg foran tv-en med løvbiff, potetkuler og brus når det var robinson for første gang, men mye har skjedd siden da...

Også har vi jo den berømte såpeserien Hotel Cæsar da.. Jeg inrømmer at jeg ser på det, men nå har jg ikke følgt med på denne sesongen rett og slett fordi jeg har annet å gjøre enn å se på TV.. Når jeg så på det i sted skjønte jeg ikke handlingen i det hele tatt :S

Men den aller beste serien i TV tiden sin historie er og forblir The Simpsons :D De gule skapningene er bare helt rå og jeg bare digger Homer Simpsons selvom han ikke er den glupeste i familien :P Det kom jo veldig godt fram i The Simpsons Movie ;-) Hehe ^^ Bart er familiens lille luring og han liker å terge Lisa. Lisa derimot er familiens gluping og er engasjert i miljøet og blir forelsket i en som også er det i The Simpsons Movie :) Marge er moren i familien og passer på lille Maggie og førsørger resten av familien. Homer er veldig glad i duff bear og han sitter enten i sofaen eller på puben til Moe :P

Vel jeg kunne skrevet en evighet om The Simpsons, men jeg avslutter her :)

Adios amigo/amigos ^^

j7, mi andre australian pale ale har no stått i snart 3 veker, og i forrige veke blei den prøvesmakt. og prøvesmakt igjen. og igjen. den er med andre ord ganske god, og når den får seg 8+ veker på flaske so er den nok snadder.

j8, stouten min blei satt på flaske i dag. 42 gode halvlitera med svart deiligt (håpe eg) vinterøl skal no få godgjære seg. den kom ikkje heilt i mål i gjæringsprossessen, stoppa på vel 1015, som vil seie at den blir på ca 4%, og litt meir bekymringsfullt so betyr det at det kan være meir i gjære, og med litt uflaks so kan eg få ein liten eksplosjon eller 42. men eg satsa på at eg sleppe det, eg har ikkje opplevd det enno. i verste fall får eg invitere mykje folk og tvinge i dei nokre liter :)

den blei flaska til pavement og built to spill, eg var litt i 90-talshjørnet i dag.

next up blir jo seff j9, og det blir ei highland heavy ale. eg har aldri smakt verken highland eller heavy ale, den blei kjøpt mykje på grunn av namnet, og at den kom i munton's "luksus-sett". eg har prøvd eit slikt sett tidlegare, ipa'en mi og den blei jo nammenam, so eg håpe eg får ei god ei no og. men sidan eg skal ein tur og drikke fransk øl om ikkje so lenge so blir den ikkje satt enno.

forøvrig har eg bestemt meg for å om ikkje so altfor lenge brygge øl frå grunnen av. eg har komt over alt utstyr eg trenger, og har bestillt The Complete Joy of Homebrewing av Papazian frå amazon, so eg satsa på å få god inspirasjon der og å gå hardcore frå nyttår av eller deromkring

Forresten, jeg har nå satt flagget på toppen av fjellet. Jeg er over mennesker.

Tamtitam! Ledningen til dataen min er ødelagt, det har jeg kanskje sagt før. Derfor er jeg ikke så mye på nett lengre. Nå sitter jeg med Gnofs sin mac, mens han tegner. For det er han som skal tegne elefantbildet til meg. Et bilde i kull og jeg har store planer om å få hengt det opp på veggen. Kanskje rett ved inngangsdøra, for der er det ikke så veldig afrikansk ennå.

På fredag var jeg og Tittin ute og jeg hadde pynta meg med kjole for en gang skyld! Jeg vet at det ble drukket mengder øl, at jeg diskuterte Nirvana med Eddie og syntes han ligna på Kurt Cobain og at vi shotta sambuca. Jeg burde slutte å shotte sambuca. Jeg blir gal av det. Jeg husker at jeg dansa med Stokken og fant ut at "indianeren" har løyet for meg. Jeg vet at Y kjørte meg et sted og resten snakker vi overhode ikke om. Ever. EVER!

Dagens spørsmål: Hva slags dyr ville du hatt? (uavhenig om det er lovlig/farlig osv)

Det virker som om smaksatt øl er på inntog i norske polhyller. Noen er mer sære enn andre, og noen mer elegante. Haandbryggeriets Norwegian Wood er blandt de mer delikate. Flasken kan virke særskilt mentet på det utenlandske markedet, med raff etikett, tekst på engelsk og ølklassifisering på svensk. Ølet er laget som et tradisjonelt røkt norsk øl, tilsatt einebær. "Før var alle gårder pålagt å brygge sitt eget øl, dette ølet hadde røyksmak og var krydret med einer", heter det på flasken.

Haandbryggeriet Norwegian Wood

Ølet er gyllenbrunt med fint skum og dufter av kaffe, karamell, røyk og en vinaktig syre. I munnen er anslaget friskt med fin syre, og smaker av kaffe, einer og røyk. God, bitter avslutning. Sobert røyk- og einepreg. Jeg opplever at det mangler noe fylde og at smaken fortoner seg litt hul, med syre på den ene kanten og bitterhet på den andre, men lite til å fylle rommet i midten. Dog, definitivt et øl som fortjener et forsøk! 58,- for  en halvliter på polet.

'So put your warm little hands where I can see them, put those hands on my face.'

'There's no use to complain'

Jeg har vært på Hulen og sett på The Cables og Silver spille for rundt 200 mennesker. Jeg gikk alene, vitende om at H og Ø skulle komme i løpet av kvelden for å teste ut de fancye kameraene sine. Og det var fint, jeg kom på Hulen og ble sett på av ASFguttene som var der og lurte på hvor jeg kom fra, hvor jeg hørte til i deres verden.

Internøl ble kjøpt av en nyansatt frivillig, som var snill nok til å påpeke at ølen kostet det samme for alle frem til konsertstart. 'Jeg har kjøpt øl og leter etter noen jeg kjenner' runden ble gjort, og jeg fant C, jeg tror han heter C, og snakket pent med han. Vi trodde at oppvarmingsbandet var fra Tyskland, og C hadde vunnet billetter til Silver på KvarteretQuizen i går. Flott tiltak, jeg hadde gått på quiz hvis jeg visste at premien var konsertbilletter.

H klarer det han alltid klarer, å komme 4 minutter før oppvarmingsbandet starter. Akkurat i tide til å overtales til å kjøpe øl før vi går frem i den litt flaue gjengen som vil høre oppvarmingsbandet. Har dere lagt merke til det, den allmenne angsten for å gå helt frem for å høre på oppvarmingbandet? Jeg driter i det, jeg vil stå fremst. Så jeg hører, så jeg ser. Så jeg kunne påpeke til H at hun ene i Cables hadde en nice tatovering som hadde gjort seg bra på et foto siden hun hadde rød bass. Eller gitar. Detajler, det er det man husker best.

Der kom Ø, ut fra intet. Klappet meg på skulderen og listet seg forbi for å få noen gode bilder. Han fikk ikke klem, det vanskelige med fotokamerater på konsert er at man må stå og vente på dem.

Og så kom den andre H, H som jeg ikke har lekt med på over ett år fordi jeg flyttet fra Bergen og reiste til Sør-Amerika i 6 måneder. H var ferdig med sin første eksamen i dag, og ville gjerne ut å feire, så jeg inviterte han med på Silver. Og han kom, enda det kostet han 150,- fordi han ikke er intern. Jeg mener det var verdt det. Det ble jeg og H den kvelden. Vi gikk ut i pausen mellom suport og hovedattraksjon, og han så på at jeg tok 7 minutter av livet mitt.

Besøk på Hulens toalett med fine skriblerier på veggene. 'Alltid deres', tror jeg noen har skrevet på veggen. H kjøpte øl, og vi kom oss foran slik at vi kunne få alt ut av Silver. De var sinna. Ikke så rart, når de spiller kristenrock, som L kaller det. Jeg likte at de skrudde av alle lysene iblant, så man bare så svake siluetter som beveget seg og søket. Menneskene i midten brøt ut i spontan dansing/knuffing, og på slutten ble jeg og H med. Vi hadde begge uføreforsikring.

Ø forsvant ut i natten. Den første H reiste hjem så altfor tidlig. Det var jeg og H nummer to som ble igjen til ASF begynte å se seg rundt, og lurte på hvorfor vi fortsatt var der.

Jeg trodde det var åpenlyst.

På vei hjem kommer Tatu opp på min lilla iPod Shuffle. Jeg sender en melding til Ø, og har selskap hele veien hjem med Ø, Shuffle og det som visstnok tar 7 minutter av livet mitt hver gang jeg tar en. Jeg tenker at det er verdt det, for jeg vil heller miste 7 minutter på å gjøre noe jeg liker, enn å bruke 7 minutter på noe jeg hater.

Og det er her Sivert Høyem synger inn i ørene mine så det kiler og sier 'Do I compel you like you compel me?'

Bassen vibrerer i mellomgulvet, og hele veien hjem danser jeg og tenker at min mann, min gutt. Han skal danse med meg til denne sangen, og han skal bare ha øyne for meg.

Utenfor kollektivet mitt hvor 4 gutter og kanskje kjæresten til en av dem ligger og sover, fjerner jeg 7 minutter til mens jeg ser på det blå tv-lyset fra vinduene i øverste etasje. Stjernene ligger over, jeg kan ikke huske sist jeg så Karlsvognen, og østre bydel av Bergen glitrer varmt med Fløyen som siste lys før meningsløsheten tar over.

'If you ever wanted to punch a hole in me, and find out what's in me'

Jeg tuslet hjemover, med en øreplugg i øret, fylt av Ida Marias gladmusikk. Jeg gikk å sang for meg selv, da jeg plutselig begynte å tenke på en setning. Nå husker jeg selvfølgelig ikke hva den setningen var, for ofte går tankerekkene mine så fort at jeg knapt husker hvor det begynte. Jeg ble iallefall gående å tenke på et nytt blogginnlegg og jeg tenkte over alt jeg har opplevd i helga. Denne helgen var sær.
- Pfff! Det sier du alltid, kan du si og peke stygt på meg. Jeg gir blaffen, tar meg en slurk av teen min og forteller videre. Ja, jeg har alltid sære helger, føler jeg selv. Nå kan jo veldig mye defineres som sært, men den diskusjonen kan vi ta en annen dag. Om du ikke synes mine helger er interresante kan du slutte å lese. Da vil jeg i grunn lure på hvorfor du i det hele tatt orker denne bloggen. Mine helger er sære, samtidig har den vært helt alminelig. Jobbing, fyll og venner. En helt ordinær helg, med andre ord. Nå skal ikke jeg bruke andre ord. Jeg skal kun bruke mine. Da fikk jeg en start på blogginnlegget også. Det var det jeg trodde ville bli vanskelig.

Etter en helt alminnelig fredag i pizzabudbransjen var jeg klar for å slukke tørsten. Ble hentet i en liten smartbil og kjørt de femhundre meterene det er å gå. Latskapen lenge leve! Jeg hadde aldri planer om å bli henta. Nå er jeg jo relativt spontan av meg. Iallefall. Vel inne på puben fikk jeg beskjed om at "mammas" kort alt lå i baren, så det var bare å forsyne seg. Sånn er det når man blir adoptert på pub ja! Iallefall, øl ble konsumert, det ble sunget, slengt sleskheter, latteranfall. Jeg hadde en lang prat med en tidligere klassekamerat som virkelig overrasker. Jeg hadde latteranfall sammen med broren til sjefen min og jeg fikk ufrivillig sett en som dro av seg buksene på utsiden. Likevel opplevde jeg verre ting i løpet av kvelden. Når en relativt fjern Olsen kommer inn døra, slenger rundt seg med sleskheter, stjeler luer, for så å stille seg i døren å runke, fikk bartenderen nok. Jeg har aldri sett Monica så sint noen gang. Vi fortsatte å skåle i øl, lettøl eller bailys. Jeg visste Sjarm ville komme i kveld. Jeg visste at ridderen ville komme til å måtte slåss mot Dragen, men det var ikke mitt problem. Han kom og jeg kjente på en måte at følelsene mine nesten var helt vekk. Nå så han bare sleskere ut, uten at jeg vet helt hva det var som gjorde det, mulig det var sveisen. Han hilste på som vanlig og vi tulla som om alt var ved det samme gamle. Men det var jo ikke det. Noe jeg overhode ikke får satt fingeren på, var feil. Jeg vet ikke om det var noe som manglet eller om det var noe det var for mye av. Jeg vet bare at jeg fortalte deg det. Og for å ikke fryse ihjel ute etter stengetid søkte vi varmen i Herr. Olsens leilighet. Jeg og de tre M-ene. Vi to ble sittende å snakke lenge inne på biblioteket. Og du sa så mye bra, og jeg fikk letta hjertet og jeg følte at jeg klatret lengre og lengre opp fjellet. Herr. Olsen er en sjalu mann og der de to siste M-ene satt i sofaen endte det med skrik. Herr. Olsen var ikke hjemme, men vi fløy rundt i den digre leiligheten å drakk grusom rødvin og det ble hyl og grin. Til slutt var vi to M-er og en GissGiss igjen. Det var vel egentlig da grinet startet. Herr. Olsen visste om oss og han trodde han visse masse annet. Sånn sett er jeg overlykkelig over å være singel. Jeg slipper disse sjalusi-sakene. Det hele endte med at jeg fulgte en heller søvnig Sjarm hjem, løy for Dragen om at vi tilfeldigvis hadde møttes i gågata for fem minutter siden og fikk han inn porten. Falsk? Har vi aldri sett!

Fyllesyk satt jeg neste dag sammens med kvinnen jeg er støttekontakt for. Jeg drakk mengder med vann og tittet konstant på klokka. Jeg var invitert på middag hos M før jeg og Tittin hadde planer om å se film. Det endte med film med både M og Tittin, før jeg dro videre. Det var på tide å ta utelivsbilder. På veien stakk jeg innom Oktoberfesten på torget. Jeg nevner bare et par stikkord om den happeningen: Tyrollerhatter, allsang, ØL, ØL og mere ØL!!!!!, gjennomsnitsalderen var 45+, dansing på krakker og Alpedrakter, ompa-ompamusikk fra liveband, ølbriller. Endte tilbake på puben der den beste bartenderen var på jobb.

- Du er så overlegen!, sa du og tittet på meg.
- Overlegen?, svarte jeg sjokkert og tittet opp fra avisa og rett inn i to mørke øyne.
- Ja, du er skikkelig overlegen!
- Jeg sitter her, i ro og fred, nyter en øl og småprater med min venn, leser avisa og er overlegen? Du har jo sittet i masse samtaler i hele kveld... Det er du som er overlegen, om det er noen her som er det. Det var ikke jeg som ikke hilste.
- Pff, jeg er ikke overlegen, svarte du. Kanskje var du bare overraska over at jeg ikke ga deg all oppmerksomheten lenger?

Plutselig falt pubens eldste alkoholiker om. Blodet spruta og jeg trodde Grolle hadde drukket sin siste pils for godt. Men man kan sammenligne han med et slikt lite skadedyr, til tross for at han ikke lager noe bråk av seg. Ambulansen kom relativt treigt til stedet og Grolle ville ikke være med.

Min gode nabo og jeg (jeg vil fortsette å kalle han naboen, til tross for at han flytta for flere måneder siden). Og nå ble jammen i meg denne ekstra-setningen så lang at jeg tar det fra starten. Når klokken viste stengetid gikk vi ut av puben med en flaske rødvin gjemt under jakka. Ikke fordi vi hadde sneket oss bak baren å rappa den, men fordi vi hadde kjøpt den av min venn Bartenderen. Som to fnisende sekstenåringer tuslet vi oppover gågata. Jeg gløttet opp på leiligheten din, som jeg alltid gjør, når jeg går forbi. Nå som Dragen var borte danset sjarmen på bordet. Du holdt sannsyneligvis sengeplassen hennes varm ved hjelp av en annen kvinnes kropp. Oppe ved parken lusket vi oss inn blant trærne. Ingen ville kune se oss med mindre de gikk rett igjennom parken, mot oss. Vi åpnet vinen med en nøkkel og følte oss som fjortiser på grøftefylla. Vi flirte av oss selv igjen, mens vi hørte fulle mennesker rave hjemover etter kveldens utskeielser og diskuterte livet og kjærligheten. Og det var stjerneklart. Det hele var en gedigen klisjé i grunn, men også utroig koselig.

Søndag. Jeg er på vei innom for å lese dagens aviser, mens jeg nipper til en kopp te. Tåka prøver å spandere øl, men det dryppende øye hans blir for ekkelt og takket være Naboen, som tilfeldigvis kom inn døren, slapp jeg unna. Etter diskusjoner om musikk, Erlend Loe og annet smått og stort merker jeg at jeg blir våt på ryggen og jeg snur meg for å se hva det er. Det er da mannen som eide innholdet som nå hadde truffet ryggen min, faller over ende, treffer bordkanten, for så å treffe gulvet med et brak. Blodet flyter, pisset renner. Vi prøver å stoppe blodet ute særlig hell. Halvfull ringer en til ambulansen og den kommer, kjører forbi, skjønner at den har kjrt feil og kjører dermed tilbake igjen. Mannen har begynt å komme til bevisthet, vi klarte å stoppe blodet. Iallefall til en vss grad. Jeg og Stefan må slutte å møtes over en blodpøl.

Jeg lar blogginnlegget bli avsluttet med Steinars kommentar etter at ambulansepersonellet var ute av døren:
"Hver så god, neste!"

Fulgtes med Kamau ud fra vores sidste time torsdag, og blev i den anledning inviteret med hjem til ham for at hænge ud. Jeg havde som sædvanlig ikke timer fredag, så jeg takkede ja. Vi blev hentet af Brian (ham der havde fødselsdag i sidste uge) og kørte hjem til Kamaus lejlighed. Han bor åbenbart sammen med sin far, som aldrig er der, så der var god plads.

Der kom en del flere folk over, og det endte med, at vi kørte til Ellicott City (i 5 biler) for at gå på bar. Det var en torsdag aften, så der blev ikke rigtig tjekket ID ved indgangen = jeg kunne komme med ind! :D Det viste sig at den bar vi skulle ind til, var den selv samme bar som Bjørn og jeg stod og kiggede på, da vi var på vores Ellicott City-tur. Sloganet udenfor lyder: "The best beer in here, no crap on tap!" :P Amerikanerne er meget glade for slogans! 

Det var rigtig hyggeligt. Der var live musik og en rigtig god stemning. Efter et par øl tog vi hjem til Robby (har fået bekræftet hans navn nu) og hørte musik, drak mere øl osv. Kørte med Brian hjem kl. 5 om morgenen, så det endte med at blive en lang torsdag!

I øvrigt har alle dem der var med på bar added mig på Facebook. Total ynglings venneværktøj... :D

I dag blei det tappa over til ny dunk og står just nu på terrassa og kjøler seg ned i haustværet før den nok blir flaska på onsdag. Gjæringa gjekk fint, med OG på 1042 og FG på 1010, noko som skal tilsvare 4,8%. 1 Kg spraymalt blei brukt og littebitte sukker på toppen. So i midten av oktober blir det nok nokre fuktige kveldar på Lillo terrasse om eg kjenner meg sjølv rett. Nye sett er på veg i posten, so det kjem nok fleire postar på bloggen om ikkje so lenge. Eg leflar også alvorligt med tanken på å slutte med juksinga og brygge frå skratch av i nær framtid, men vi får no sjå. Ølsetta er enkle og no når eg har lært litt av dei feila eg har gjort so har jo kvaliteten gått brått oppover dei siste gongane

Ellers registrerer eg at sidan sist eg sjekka denne bloggen er antallet besøkande nesten 3-dobla!!! Eg har forrtsatt langt igjen til blondinbella sine tal med mine 143 hits, men føkk ho, eg vil jo ha kvalitetslesarar, ikkje gamle grisar som berre er ute etter kroppen min, so kudos til dokke kjernesunne ølhundane :)

Ikke nok med at den smaker perfekt, men Hansa Premium brygget av Hansa kommer i meget interessante små beholdere. Hvem har vel ikke opplevd at de siste desilitrene på 0,5 boksen har oppnådd håndvarme, og ikke lenger appelerer som da den var fersk ut fra kjøleskapet? Hansa pilsner og fatøl kommer riktignok i standard 0,33-bokser, men disse ser desverre ut som barneutgaven av sin respektive ølsort. Ved å tappe Hansa Premium i avlange 0,33-bokser gir Hansa deg, som brautende øldrikker langt mer klasse.

Den avlange beholderen kommer i motstandsdyktig og resirkulerbar aluminium, som kan tilby et meget velbrygget flytende gull i perfekt dose. Ved å ta i bruk en boks som dette, tar Hansa et oppgjør med den såkalte håndvarme-effekten uten at drikkeren blir uthengt som et kvinnelig kjønnsorgan.

Når det gjelder designet er dette også meget gjennomført. Den mørkerøde profilen lyser eksklusivitet, og drikkeren kan føle seg svært så elegant. Litersprisen er stivere enn øl for dødelige, men festligheter med klasse kan man vel ikke sette en pris på?

Enotria liker øl, spesielt godt øl. Derfor gleder vi oss til lørdag 27. september, for da arrangerer Parkteateret på Grünerløkka øldag med fokus på øl og whisky.

Det hele starter kl 12.00 og det skal blandt annet være foredrag av Terje Aass om øl og Aass bryggerier, Haandbryggeriet serverer øl rett fra cask og Martin Tønder Smith holder foredrag om Japansk whisky.  Aller mest spennende er kanskje Per Inge Haaviks kurs i hjemmebrygging, hvor han skal sette en IPA. I tilegg blir det pølser, ølsmaking og musikk. Og det beste er at det hele er gratis. Se Parkteateres hjemmeside for mer informasjon.

To tyske lyse hveteøl står på bordet i kveld, en Paulaner og er Erdinger. 

Erdinger Weissberg er sennepsgul, uklar og gir mye og varig skum. På nesen er det relativt tilbaketrukkent, lett maltpreget og svak syrlig frukt. I munnen er det ganske lett og friskt, fin bitterhet, syrlig aprikosaktig fruktighet og ok lengde. 41,- på polet.

Paulaner Hefe-Weissbier er gylden mot oransje og med roligere skum enn den forrige. Ølet er langt mer aromatisk, duften har innslag avflott bitterhet med dyp frukt, fin syre og lang ettersmak. 38,- på polet.

Begge ølene er gode, men for min del tar Paulaneren innersvingen og vel så det. Har forøvrig prøvd mye bra øl i det siste, ikke minst noen danske som overrasket. Kan nok risikere at det blir flere innlegg om øl fremover, ja!

02:04 - Alle på robinet vil ligge med deg. Du må komme hit!
02:05 - Er der om fem, og ligger med alle.ALLE
02:07 - JAAA! Eirik er klar. Bror! Kom! Ta med Jon og andre unge gutter, gjerne filippinere, sier Eirik. Hanne og jegvil ha kos! Kom da!

Vel inne river vi av hverandre klærne og du fikler litt med beltespenna mi, som alltid er like vanskelig. Til slutt er vi nakne og vame av å stå så tett inntil hverandre og vi forsvinner inn i dusjen og lar varmt vann renne nedover kroppene våre og vi såper hverandre inn og lar verden seile sin egen sjø. Når blikket ditt møter mitt på vei nedover og midt innimellom lårene mine, skjønner jeg at jeg akkurat der og da kunne sagt at jeg elsker deg, Bare fordi du bruker tungen din på en helt annen måte enn alle andre og jeg er i ekstase og vil at du skal ta meg hardt der og da. Men som den lure reven du er, lar du meg vente. Vente i spenning på når du skal ta meg, for du lokker meg hele tiden. Du har lokka meg siden du kom inn på kaféen og blikkene våre møttes for første gangen den kvelden. Vi har en helt spesiell tone og vi vet hvordan vi vil ha det og ute av dusjen tørker vi hverandre og lar kroppene på nytt bli våte, denne gangen av svette. Vi forsvinner ned i sofaen og jeg sitter over deg og presser meg ned på deg og alt er fantastisk og der kommer den digre ekstasen jeg har venta på. Litt raskere enn jeg hadde forventa, men så uendelig deilig og jeg lener hodet bakover og du holder meg fast og jeg klorer deg lett på skulderen. Du nyter å se hvordan jeg kommer og jeg fortsetter, selv om jeg har lyst til å gi meg og rett etter skyter ilden gjennom meg på ny og jeg stønner høyt igjen og du smiler og plutselig står ansiktet ditt stille mellom all nytelsen og stønnene den siste halvtimen har bært preg av. Og du skyter ut og vi er så nær som ingen andre kan bli og ingenting eksisterer mer enn akkurat oss to, akkurat nå.

Lucky Strike
Alkoholen hadde kicka inn for lengst. Etter å ha vandret fra pub til pub, den ene mer fancy og mer kvalmende enn den andre, fant jeg tilslutt min brune kneipe. Et slitent sted som var mørkere enn en jævla grotte. Veggene var mørke og interiøret var laget av mørkt tre. Baren var en avlang halvsirkel i mørkt tre og spritflaskene hang som stalakitter i stativer oppunder taket. På den andre siden av halvsirkelen satt det en svær svart fyr med to jenter. Jentene så ut til å være spraylakkerte i trynet med sminke, og de stinket antakeligvis av det siste eller nest siste merket av en eller annen billig drittparfyme. Den svarte fyren blunket til meg og smilte med sitt blendende hvite smil over bardisken. Jeg tenkte Colgate og reklamebransje straks jeg så smilet. Kvalmen steg ved tanken. Det var som sagt jævlig mørkt der inne, og ved enden av baren, den enden som ledet inn i lokalet, var det en trapp opp.
"Den trappen der går faen ikke jeg opp", tenkte jeg.
Det satt en hvit middelaldrende mann på den andre siden av baren også. Han satt sammen med en kvinne, stakkars jævel, han hadde bare en kvinne. Ja, ja. Det kunne vært verre. Jeg satt der aleine på min side. Bestilte en øl og fikk et glass oliven som tilbehør.
Jeg gikk og satte meg ved et av bordene og gikk tilbake til baren for å spørre om ark.

”Har dere papir?”
”Ja” sa bartenderen og rakte meg en serviett.
”Nei, ark”. Bartenderen rakte meg en liten papirlapp.
”Faen, jeg trenger noe større, har du ikke noe større?”
Bartenderen rakte meg en blokk med papir med pubens logo trykt på alle arkene.
”Ta det du trenger”, sa han.
”Har du penn også?”
”Ja, ja” Han fomlet litt under disken og rakte meg en penn.
Jeg gikk og satte meg ved et bord.

”Faen i hælvete. Det går nesten ikke an å skrive i dette mørket” tenkte jeg og lånte et lys fra et av de tomme bordene. Tomme bord var det nok av, faktisk var jeg den eneste fortapte sjelen som satt ved et bord, så dermed var det nok av lys også. Kunne faen meg lyst opp hele bordet med stearinlys om jeg hadde hatt lyst til det. Puben minnet mer om et diskotek om man hørte på musikken. Masete tekno dundret ut av høyttalerne, tekno og gamle råtne discohits. Det kræsjet helt med resten av stemningen, disco, et mørkt lokale og levende lys, like romantisk som et besøk hos tannlegen...
Vurderte i tre sekunder å løpe skrikende ut av døra med henda over øra, men skjønte at det var forholdsvis poengløst å skape en scene.
"Opptre rasjonelt, uansett hvor mye det strider mot din natur." Det var mottoet for kvelden. Fem spenn for det mottoet. Sist jeg var på denne pøbben satt jeg også og skrev, i den samme ræva belysningen, muligens fra det samme jævla telyset også, og i den samme sinnstilstanden.
Ikke mye dritt som forandrer seg. Fortsatt like forvirret, belysningen like dempet, interiøret definitivt det samme og pøbben like tom. Ensomheten kom krypende på, slik den kan gjøre når man er i fremmede land, i kjente land, i fremmede eller kjente byer eller hvor faen man befinner seg. Ensomheten finner deg alltid, nyter ikke å rømme fra den. Den kommer sikkert som fluene til hundemøkk.

”Slapp av! Vennene dine er her” sa jeg til meg selv.

Og det var de. Alle vennene mine var der. Jack, Jim, Jose. Alle disse folkene jeg kjente så godt de hang der, oppunder taket, innenfor bardisken. Alle vennene mine var der ja. Demonene var der de også. Den svarte karen med to jenter, den ensomme karen med bare ei jente, bartenderen og meg uten noen kvinnfolk i det hele tatt.
Jim... Det var lenge siden jeg hadde hilst på Jim. Sist gang jeg møtte Jim var på hybelen under skoletiden.
Vi satt og hørte på Velvet Underground, Jim og jeg. Plutselig gikk vi til sengs, Jim og jeg. Fy Faen! Følte meg som en forpult kjeks da jeg våknet. Tørr og usmakelig med et kvalmende fyll på innsiden som presset på for å komme ut. Ut kom det. Gårsdagens middagsrester, Jim og hele røkla.

Nei, faen. Takke seg til en pils, et mørkt lokale og et glass oliven. Drit i Jim. I hvert fall inntil videre.
Etter noen pils begynte jeg å savne Jim.
”Faen ta, vi har da hatt våre stunder”, tenkte jeg og stakk bort i baren for å hilse på.
"Jim Beam" sa jeg til bartenderen.
”Med is?”
”Ja, hvorfor ikke”.
Nå er det slik at is ødelegger smaken på whiskyen, men Jim Beam er jo bourbon, så det spilte ingen rolle.

Etter noen bourbon og pils følte jeg meg pigg nok til å ta en tur utenfor. Angsten var druknet, i alle fall midlertidig. Snublet litt rundt i den ukjente byen og gjorde det jeg følte for der og da. Ramlet rundt og var åndssvak for det meste. Ved halv fire tiden var jeg tilbake på hotellrommet.

”Hælvete, jeg lukter hore” sa jeg høyt til meg selv.
Jeg lukta som faen. Du vet, billig parfyme. Ikke billig som noe drit i en eller annen jævla bestillingskatalog, men noe mye verre. Etter nervene kommer pulsen. Hele lukta, hele sanseopplevelsen kommer fra pulsen, men først kommer pulsen. Hadde nemlig vært ute for å sjekke pulsen.
”Ikke faen om det her lukter pulsen, dette lukter horehus” sa jeg høyt. Fortsatt til meg selv.
Jeg la meg ned på gulvet og lo.
Ikke en herlig trillende latter, men en latter som kommer fra en sinnsyk mann.
Denslags latter man får etter å ha sjekket pulsen på en storby og etter at man tar seg selv i å vase rundt på et hotellrom og snakke med seg selv.

”Hahahahahaaaaaaaaaa!!!!!” Jeg skreik.
Tente en røyk og skreik litt til. Fortsatt liggende på gulvet. Der lå jeg på et jævla hotellrom og stinket billig drittparfyme.
En samtale fra tidligere på kvelden kom på besøk i mitt vage minne.
”My name is Lucky”
”Like in Lucky Strike?”

"For faen jeg skal knulle deg", tenkte jeg der jeg lå på gulvet.
Så sovnet jeg. Den evige jævla søvnen...

Da vi ikke rigtig havde noget at tage os til i dag (igen), og jeg stadig havde virkelig ondt i hovedet, tog drengene i Safeway for at købe ind. De vendte hjem med mørk chokolade, kagemix, vand uden klor og en six pack Newcastle - SCORE! Og øllene kom i den korrekte brune papirpose, også set på film!

Så jeg har nu for første gang siden jeg tog hjemmefra drukket alkoholiske drikke :o Desuden skal det siges at amerikanerne åbenbart går ind for surprise-brandert. Her står der nemlig ikke nogen alkoholprocent på flaskerne, man får bare selv lov til at gætte, hvor hårdt de slår :D Ikke at det altid er en særligt god idé, men den bringer dog et ret interessant aspekt ind i øldrikning!

Kagen, som hed en crumbled cake var jeg nu ikke stor fan af. Der hørte noget meget syntetisk kanel-topping med, og det smagte virkelig ikke godt i større mængder. De andre åd det dog uden brok, så det er nok bare mig der er sart! Jeg må lære folk herovre nogle kagetrix fra KKDK. :D

Ellers er jeg godt igang med en bog fra skolen, som åbenbart bliver det store samtaleemne cross classes. Det er en bog af Elizabeth Moon der hedder the Speed of Dark. Der kommer til at være diskussioner og anmeldelser af den, når nu vi engang begynder, og så er det jo meget rart at kunne være med. Den er i øvrigt rigtig god! Så den er da tiden værd.

Nok for nu, jeg må hellere sove lidt inden i morgen, hvor vi vil se om vi kan komme en tur til Ellicott City. Der skulle efter sigende være en hyggelig gammel bydel med butikker og restauranter.

Goodnight!

Ellicott City Online

Læs om the Speed of Dark

Køb the Speed of Dark

Vi har i dag smakt to knallbra India Pale Ale (IPA). IPA er en tradisjonell engelsk ale med røtter tilbake til slutten av 1800-tallet. I følge Vinmonopolets nettsider ble det brygget med det formål å tåle transporten til koloniene under varme forhold, og var derfor ofte sterkt og kraftig humlet.

Vi har vært heldige i Norge de siste årene å se flere og flere mikrobryggerier poppe opp. For min del var bryggeriet Nøgne Ø en vesentlig oppdagelse innen øl når det kom i hyllene for rundt fem år siden. Vi ser også flere og flere små butikker, og små ysterier, små kaffebrennerier, og kjøttprodusenter. Ola Nordmann har endelig begynt å se og vurdere sine mat- drikke og råvarer. Vi har løftet på skyggelua og latt oss imponere storøyd av pizza, pasta, taco, for ikke å nevne pesto og caffé latte i en årrekke, men er på vei til å oppdage våre egne tradisjoner og evner først nå. Det vi ser at norske mattradisjoner er dog for en utarmet slagmark å regne etter at kjeltringkonglomerater som Gilde og TINE har fått drive sitt hærverk i stillhet.

Dette kan vi gjerne komme tilbake til, men nå var det altså IPA fra Haandbryggeriet og Nøgne Ø det gjaldt.

Haandbryggeriet India Pale Ale er et rødbrunt mot kobberfarget øl med ganske hissig skum. En noe tilbakeholden duft sammenlignet med Nøgne Ø, men med innslag av korn og malt og noe appelsin. Fin vedvarende kraftig bitterhet i munnen og et svakt streif av fersken sammen med appelsinskall.

Nøgne Ø India Pale Ale er temmelig lik i fargen, men noe tettere skum og er ikke like hissig ut av flasken. Intens duft med innslag av appelsin fersken og tørket aprikos og noe som minner om Zalo. Syrlig og åpen duft. Intens i munnen, svært bitter og med fyldig munnfølelse og laaang ettersmak. Kompleks øl med flott syre og åpent fruktspekter. Mye av det samme som i duften. Bitterheten vedvarer og er ryggraden hele veien igjennom.

Hvis man skal konkludere, må jeg innrømme at jeg liker Nøgne Ø best. Her er kompleksiteten og intensiteten størst, og her finner jeg mest både for hodet og hjertet. Den har en spennende smakskurve med mye liv og utvikling. Mulig at den ekstra alkoholprosenten fra 6,5% i Haandbryggeriet til 7,5% i Nøgne Ø har sitt å si både for intensiteten og lengden, og natuligvis også for den noe varmere følelsen i avslutningen som jeg synes Nøgne Ø har. Begge ølene er ufiltrerte og har fått naturlig kullsyre etter annengangs gjæring på flasken, og vil utvikle seg med flaskemodning.

Noen som har erfaringer med disse to bryggeriene?

-L

I dag:
- Sov altfor lenge
- Kjøretur med Gnofs
- Oboy og prating
- Puben for å hente pose fra i går
- Øl hos kompis

I går:
- Stress med å komme seg til Moss (grunnet syk sjåfør)
- Blir plukket opp av bror til samboer til venninne.
- Grisen Günther blir grillet.
- Popper første ølen
- Grisen Günther smaker godt
- Mer øl
- Buss tilba til Halden, stor takk til Tittin som betalte billetten.
- Til puben, øl, møte svigerinne av kompis
- Til Kongens, mer øl, trengsel, latter, rullestol
- Trilling av rullestolsittende venn hjem til sin kjære(?) *kremt*
- Nach med svigerinne og far til venn (Sært, men interessant!)

I morgen:
- Kaffe med Bartenderen
- Middag med Tittin
- Muligens tur til Strømstad med kompis