Jeg har allerede fået skrevet et underafsnit om gangsterhedshatte, så der skulle være lidt at gå igang med for den flittige læser.

Jeg regner med løbende at opdatere med nye indlæg om andre gangsterhedssager, så det er bare om at holde øje med udviklingen.

Man skal nok have mere end almindelig interesse for gangstervæsen og mafia for at give sig i kast med dette værk. Den er ret gedigen, og selvom der er flere billeder i bogen, er den meget teksttung. Den kan med sine 371 sider nok få den mest habile læser til at løbe skrigende bort. Jeg skal da heller ikke sige mig fri for at have blundet et par sider eller to. Ikke desto mindre en dejlig bog som kan anbefales hvis man er til en god myte og røverhistorier.

MD&G er en kort, enkel, billig liten film som nesten kan minne litt om en episode av Sopranos i stilen. Mangefasetterte karakterer (flere av dem gangstere) og et enkelt premiss tilsettes en god dose poesi og litt ultravold. DeNiro er politidetektiven Mad Dog (som kalles det fordi han er så kjedelig) som tilfeldigvis redder livet til gangsteren Frank (en iskald Bill Murray, kanskje det beste han har gjort noen gang) og får låne Glory (En deilig Uma Thurman) i en uke som takk.

Det hele blir en riktig så søt liten kjærlighetshistorie, men det er samspillet Murray/DeNiro som virkelig gjør filmen severdig. Da den kom ut ble det sett på som et lite stunt å ikke gi dem de motsatte rollene, men når man ser på hvordan Murray og DeNiros karrierer utviklet seg i ettertid virker det helt logisk. DeNiro har stort sett parodiert seg selv siden, mens Murrays rollevalg har blitt mer og mer alvorlige. At de sloss om Brura fra Kill Bill er jo også litt morsomt. McNaughton fikk sitt kommersielle gjennombrudd (og kunstneriske sammenbrudd?) med Wild Things rett etterpå, og siden har vel ingen sett det han har bedrevet.

Zodiac
Jeg er en av dem som setter stor pris på filmer som går bredt til verks i å fortelle om jakten på en morder eller fler; JFK, the Boston Strangler, den engelske miniserien om Jack the Ripper og ikke minst den knallgode Black Friday er personlige favoritter, og det er ikke egentlig noe annet feil med Zodiac enn at den ikke er like bra som noen av disse. Fincher sjonglerer et stort (og velspilt) persongalleri som følges over lang tid, og klarer å presentere svært mye informasjon om saken, men selv om det er spennende blir det aldri spesielt følsesmessig engasjerende. Det skyldes nok at vi aldri føler at det står like mye på spill som i de beste filmene i sjangeren.

Det understrekes flere ganger at selv om Zodiac drepte en håndfull mennesker blir detter småtterier i den store sammenhengen. Det er en ærlig ting å påpeke i en film som søker realismen, men spenningsskapende er det ikke. Siden morderen aldri ble (helt) tatt blir Finchers film like mye en studie i hva en slik etterforskning gjør med dem som blir besatt av dem som et forsøk på å forklare hva og hvordan. Men det er ikke like spennende å se samlivs- og jobbproblemene som følger i kjølvannet som selve saken og befolkningens reaksjoner på den. Og hvis karakterstudier er poenget hadde muligens en mer intim, ikke fullt så bredt anlagt film vært en bedre ide.

Zodiac er tross alt et skritt i riktig retning for David Fincher, som vi helst vil se på Seven / Fight Club - nivå.

_________________________________________

2007 - TI SOM SLAPP UNNA
Tradisjonen tro presenterer jeg her ti filmer jeg burde ha sett i 2007, men ikke rakk. Flere av dem kommer sikkert til å dukke opp her i 2008. Alt i alt har jeg nok aldri vært så fornøyd med hvor mye nytt jeg har rukket å se som i år.

01) No Country for Old Men
Som det ikke har vært mulig å se på lovlig måte her ennå, så den burde sikkert vært på den andre lista, men det er er mange som har anmeldt den allerede, derfor er den her.

02) Black Snake Moan
Har jeg gledet meg til å se lenge, men har ikke rukket en etter at en kom på DVD

03) Inland Empire
Først hadde jeg lyst til å se den, så hadde jeg ikke lyst, men nå har jeg lyst igjen.

04) Planet Terror
Her venter jeg på en samlet Grindhouse-utgivelse på DVD.

05) RGVs Ki Aag
Massiv kritikerslakt må ta sin del av skylden, men egentlig er grunnen at jeg har et par eldre Bollywoodfilmer liggende som jeg må se ferdig først, og det tar som kjent sin tid.

06) the Fountain
Kom ikke på kino her og lusket seg ut på DVD så stille at jeg ikke fikk det med meg.

07) the Science of Sleep
Ditto. Og egentlig er jeg mer spent på Be Kind Rewind.

08) the Illusionist
Her var det skuffelsen over the Prestige som ble utslagsgivende.

09) TekkonKinkreet
Har den liggende, har ikke rukket å se.

10) Severance
Så en tidlig trailer, glemte den bort, husket den igjen.

________________________________

SPESIAL:
2008 - TJUE GRUNNER TIL Å GLEDE SEG
Mye kan tyde på at 08 blir en tanke magrere enn 07. I fjor klarte jeg 25 uten vanskeligheter, men i år ble det med tjue. Jeg har sikkert glemt noen sværinger.

20) JUNO
Ikke en film jeg trodde jeg hadde lyst til å se, men kritikkene er jo nærmest orgasmiske, og traileren så veldig søt.

19) WAR/DANCE
En film pm hvordan musikk kan skape litt håp i en føkka verden? Ja takk. Tar gjerne flere.

18) I´M NOT THERE
Aka den der rare filmen om Bob Dylan.

17) HELLBOY 2: the Golden Army
En av de aller beste tegneseriefilamtiseringene får en velfortjent oppfølger. Og teaseren lover mye. Jeg så den akkurat for første gang, og burde nok flyttet filmen et titalls plasser opp på lista. Men nå har jeg jo satt den her.

16) BURN AFTER READING
Coenbrødrene klarer visstnok å få denne stjernespekkede (Clooney, Pitt, Malkovich) thrillertingen i 2008.

15) SON OF RAMBOW
To gutter lager sin egen Rambo-oppfølger. Forgudet på Sundance 07, men kommer ikke på kino før mai 08 i USA, så det er ikke godt å vite når den dukker opp her.

14) BE KIND REWIND
Jack Black og Mos Def gjør de siste tjue års filmhistorie på nytt med Michel Gondry bak spakene. Ser ufattelig morsom ut.

13) SWEENEY TODD
Johnny Depp ordner kort i nakken og fyldig ved ørene.

12) THE LOVELY BONES
Peter Jackson tilbake i Heavenly Creatures-territorium. Foreløpig norsk premieredato er Mars 09.

11) CROWS: EPISODE 0
Takashi Miike gjør Volcano High, eller noen enda tøffere? Jeg er ekstremt nysgjerrig på denne.

10) 99 FRANCS
Jan Kounen (Dobermann, Blueberry) har begått en slags Amelie møter Wall Street, eller hva man nå skal kalle det. Ser kul ut i hvert fall.

09)THE KING OF KONG
Dokumentaren om VM Donkey Kong har blitt en kritiker- og publikumsfavoritt. Og jeg vil fortsatt se.

08) TRAILER TRASH
Eli Roth hadde det så gøy med å lage sin liksomtrailer til Grindhouse at han bestemte seg for lage en hel film med bare oppdiktede trailere. Hvis de er i nærheten av å være like morsomme kan dette være en liten perle. Eller det kan tryne stygt.

07) LA TERZA MADRE
Argentos avslutning på trilogien som begynte med Suspiria er visstnok skrot, men selvfølgelig skal jeg se likevel.

06) THERE WILL BE BLOOD
En såkalt no-brainer.

05) SUKIYAKI WESTERN DJANGO
Denne har jeg vel også mast nok om tidligere.

04) IRON MAN
Jeg liker Tony Stark. Jeg liker Downey Jr. Og jeg simpelthen elsker traileren. Dette må bli gøy. Ikke kom trekkende med geriatriske Indy eller bleike Batman (nå ser forsåvidt ikke den så verst ut da) her: Iron Man er blokkebrekkeren å se fram til i 08.

03) WALL-E
Regissøren av Finding Nemo får endelig plass i stolen igjen, og Pixar ser ut til å ta større sjanser enn vanlig. Ut i fra det lille vi har sett er det lov å håpe på noe helt spesielt.

02) CORALINE
Stardust og Beowulf var gode filmer, men dette er likevel Neil Gaiman-filmatiseringen jeg har ventet aller mest på. En av de skumleste barnebøkene noensinne filmes av Henry Selick, mannen bak the Nightmare Before Christmas, mellom anna.

01) DIARY OF THE DEAD
Etter Land of the Dead fant George A. Romero ut at han savnet gamle dager, da film ble laget av en liten gruppe kompiser, vaier, ståltråd, tyggegummi og fat på fat med dyreblod. Resultatet har blitt Diary of the Dead, som starter Zombie-mytoset hans på nytt. Jeg var veldig skeptisk, men forhåndshypen er overveldende positiv. Jeg dyrker jo grunnen mannen går på, så om det blir mulig å se denne i 2008 er det ingenting jeg ser mer frem til.

I den i øvrigt glimrende dokumentar Vores Lykkes Fjender, om den afghanske kvinde Malalai Joyas kamp for at blive valgt ind i parlamentet i 2005, er der en scene, som man som vesterlænding ikke umiddelbart kan gennemskue - og måske heller ikke som afghaner.

Malalai Joya forsøger at løse forskellige problemer i sin landsby, og et af dem er den usympatiske ældre mand Shirin Khan, der føler sig berettiget til at blive gift med en mindreårig pige fra en familie, han mener skylder ham en tjeneste. Han er meget oprevet over, at familien ikke umiddelbart vil forære deres 10-12 årige pige til en gammel, gusten mand (der angiveligt også er involveret i narkohandel m.m.), men han er ikke i tvivl om, at det vil ske, fordi det er hans ret. Og her kommer så det mærkelige. For at overbevise den skeptiske Malalai Joya om det retfærdige i hans sag, peger Khan på et glas saft på bordet og siger "Jeg sværger ved dette glas saft", at han vil blive gift med pigen.

Et glas saft?

Personligt synes jeg ikke, at det virker så overbevisende. Hvad synes du?