Bestill boka her

I følge en rapport fra analyseselskapet Awareness, lar nesten syv av ti bedrifter de ansatte bruke tid på Facebook, Myspace og Linkedin. Det er tydelig at trendene endrer seg raskt. De sosiale mediene har etterhvert blitt så utbredt at man i mange yrker er nødt til å forholde seg til disse nye mediene hver dag. Her legges det jo ut invitasjoner, presentasjoner og nyheter hele tiden.

David Gurteen har en anbefaling til middelaldrende ledere som har gått seg vill i cyberspace; – 20-åringene har dette i blodet og kan raskt gi en innføring. Bli fortrolig med blogging, twitter, wiki og diskusjonsformer på nett som gir deg raske tilbakemeldinger. Slike fora kan være gull verdt for nye forretningsideer som på en veldig rask måte blir evaluert fra brukerne, sier han.

Sjekk forøvrig hjemmesiden til David Gurteen.

Hva tenker dere om fremtiden til Web 2.0 i norske bedrifter? Hva blir det neste populære sosiale mediet?

Det er faktisk slet ikke svært at finde på ting, der er kommunikation. Problemet er at afgrænse noget der ikke er det. Måske er vi bare ovre i at kommunikation er som Heidegger beskriver mening. Vi kan ikke have ikke-mening med noget. Mennesket er en evig fortolkningsmaskine. En maskine der hele tiden forholder sig og forstår. Derfor er det ikke genstanden - lederen, politiet eller kondomet - der er kommunikation, men den gensidige tilstedeværelse at genstanden og den der skal forstå og forholde sig til genstanden.

Det er der kommunikation opstår. Så man kan jo spørge om folk der siger at ledelse er kommunikation overhovedet har forstået hvad både ledelse og kommunikation er...??

"Mekanikk" er det som tradisjonelt defineres som spillets metode, men min erfaring er at dette kun dekker de, nettopp; mekaniske delene av rollespillet. Resten av rollespillet er i høy grad avhengig av en levende og sammensatt sosial samhandling mellom spillerne (akkurat det gjelder selvsagt alle rollespill, men her er altså de klassiske rollespillene i fokus).

Min ide er at spillskapere kan bygge opp under denne interaksjonen med metodiske grep, ved å gi spillerne verktøy som lar dem forme sine sosiale interaksjoner slik at de best mulig støtter opp om rollespillet. Dette er ei utfordrende oppgave, selvsagt, men vi er kommet så langt med rollespillene at det er fullt mulig. Og det finnes massevis av spillere som syns det er morsomt å sette til side sine vanlige handlingsmønstre for en kveld, i bytte for spennende samvær innenfor de nye rammene et meningsfylt og utfordrende rollespill kan gi dem.

Rituale

Ved å gjøre spillingen til et rituale kan spillerne hensette seg selv i spesielle sinnsstemninger som hjelper dem å bidra til og leve seg inn i rollespillet. "Rituale" betyr vanligvis ikke mer enn at man rydder rommet og bordet, men det kan bygges ut med tanke på fokus, stemning og åpenhet for fiksjonen. Med enkle midler kan man bygge et sterkt fundament for spillingen.

Ledelse

Ved å gi spillederen konkrete og enkle råd om hvordan hun leder spillingen og tar seg av enkeltspillere, gjør vi hennes oppgaver i spillet enklere. Det kan skape en trygghet som smitter over på spillerne, og som setter spillederen i stand til å påvirke spillet på langt mer overbevisende måter.

Gruppedynamikk

Det er mulig å legge inn i spesielle grep som bygger gruppeidentitet i alle deler av spillet. Ved å gjøre det kan man skape et fellesskap som sikter mot samme høye mål, og driver hverandre til stadig nye høyder på veien dit. Rollespill har som målsetting å skape positive, kreative prosesser, noe som blir veldig mye lettere med en god gruppedynamikk.

Dialog

Dialogen er basisen for rollespillet, og absolutt en del av det som kan påvirkes med effektive og gode verktøy. Man kan gi enkle og konkrete råd for hvordan dialogene i spillet kan initieres og styres, eller slippes fullstendig fri. Gjennom å gjøre det kan man åpne opp for nye dialogformer mellom spillgruppas medlemmer, former som både frigjør spillerne fra verbal vanetenkning og som fremmer spillets mål.

Miljø

Man kan foreta seg ei rekke grep med spillets miljø, fra å dele det opp i letthåndterlige elementer, via å hele tida fokusere teksten på bruk i spillet, til å henvende seg på måter som gir makta over miljøet til spillerne. Å sy sammen et miljø som både er helhetlig og fullstendig fragmentert, er en voldsom utfordring. Men det er måten å skrive et rollespill på, slik at det fulle potensialet til miljøet blir realisert i selve spillingen (og ikke bare i spillskaperens visjon).

Mekanikk

Man kan lage mekaniske hjelpemidler for å sette spillerne i spesielle situasjoner, eller å hjelpe dem til å dele rollenes synsvinkler, eller for å balansere spillernes og rollenes maktutfoldelse i fiksjonen. Et mekanisk system for konflikter kan gjøre det enklere for spillederen å drive spillet, samtidig som det gir konfliktene en uforutsigbarhet som er spennende.

Metoden

Dette er altså de seks hoveddelene i metoden til alle klassiske rollespill: rituale, ledelse, gruppedynamikk, dialog, miljø og mekanikk.

Verktøyene jeg skaper innen hver av disse delene, sammen med intuitive bidrag fra spillerne, utgjør mitt rollespill sin metode; den måten rollespillet spilles på. Selv om mye tradisjonelt har vært overlatt til spillederen, er det mulig for spillskaperen å ta nye valg her. Du og jeg lage verktøy som både gjør oppgaven enklere for spillederen, og som sikrer et bedre rollespill.

Balanse i virkemidlene

Nå er det mulig, og nødvendig, å balansere bruken av virkemidler langt bedre enn før. Man kan ikke lenger neglisjere den innvirkningen det sosiale samspillet rundt bordet har på spillet. Nå er det mulig å påvirke dette samspillet på positive måter, måter som er til fordele for både spill og spillerne. Klassiske rollespill trenger ikke lenger ha en mekanisk slagside i metodikken.

Men det finnes flere balansepunkter å ta hensyn til. Det er også viktig å balansere bruken av virkemidler med spillernes amatørskap. Fyller man spillet sitt med for mange verktøy, blir det uhåndterlig. Mangler vesentlige verktøy, blir det dysfunksjonelt. I stor grad handler dette om å se hva slags spill man vil lage, og hva slags publikum man ønsker, og så velge virkemidler utfra det.

Mål og belønning

Ved å gjøre seg kjent med og forholde seg til alle deler av rollespillets metode, kan man hjelpe spillerne med å skape funksjonelle og fantastiske rollespil, rollespill der spillskaperens visjon går opp i en høyere enhet med spillernes interaksjon, og skaper en øyeblikkets fiksjon som er fullstendig overbevisende.

Belønningen? En dyp indre tilfredsstillelse, og elleville spillere.

Unik Human Resources har identificeret de fem værste synder, en ledelse kan begå, og som får medarbejderne til at sige op i alt for stort antal.

Listen over de fem ledelses-synder er bl.a. udarbejdet på baggrund af erfaringer, Unik Human Resources fik ved gennemførelsen af en omfattende undersøgelse blandt både store og små virksomheder for at finde frem til, hvordan virksomhederne bedst kan holde på deres vigtigste nøglemedarbejdere.

Det drejer sig – i rangorden – om følgende:
1. Der træffes ingen beslutninger
2. Uklar rollefordeling
3. Ledelsen er ikke nærværende
4. Medarbejderne fremmedgøres
5. Mangel på konsekvens

Disse forsyndelser giver ikke nogen lynhurtig reaktion fra medarbejderne i form af masse-opsigelser. Men ledelses-synderne er daglig gift, der hober sig op og påvirker medarbejderne kraftigt over tid.

Britt-Venke er Sevens tekstforfatter. Hun styrer også med alt det økonomiske og praktiske som skal til for å få SEVEN til å funke. Er det noe du lurer på, så send henne en mail.

Melinda er SEVENs dirigent og musikalske leder. Hun er også komponist til Sevens mange låter. Kontakt henne hvis dere ønsker en happening i deres barnekor og kirke. Dere må gjerne gå flere sammen om booke oss!

Bevares, layoutet er måske ikke lige det mest lækre man har set, men indholdet er helt i top: Historierne er relevante -til trods for, at man skal lede langt efter dem i de "rigtige" aviser - vinklerne er relevante og uhyre skarpe og så er Ole Birk & Co. ikke bange for rent faktisk at fortælle læseren, hvad de helt konkret har spurgt en interviewet personlighed om.  Virkeligt godt!

Desværre er der bare ikke så mange historier i løbet af døgnet - men det hænger jo nok sammen med redaktionens størrelse...

... men hvad der måske ikke er i kvantitet er der i kvalitet - især på holdningsfronten:

De daglige kronikker er oftest "right on" i deres kritik af dette og hint og avisens egne ledere er vidunderligt kritiske af især den øvrige danske presse. At man derudover nemt og enkelt selv kan kommentere på herpå er rigtigt lækkert.

Blandt de nyeste ledere jeg særligt har nydt er Holdningsløse Tidende, der velsagtens med en vis berettigelse kritiserer Niels Lunde og hans efterfølger på Berlingerne, og Underklassen forsumper i Velfærdsstaten.

At avisen også er repræsenteret på Facebook er også dejligt.

Herfra skal blot lyde et: GODT GÅET GUTTER!

 Til gengæld slipper man ikke helt for at have gode gamle Piet van Deurs i baghovedet, når det gælder kommunikation: "Hvad er det?"

Hvad er det, når vi taler om kommunikation, og frem for alt hvad er det ikke? Er emnet "kommunikation" blot et påskud for at fedte humanister ind i alt. Det mest mærkværdige er at når kommunikation bliver akademisk og analytisk, så fjerner den sig ofte fra den virkelighed den handler om. Den fine og fornemme "strategiske kommunikation" fjerner sig ofte fra hverdagen.

Sandheden er nok desværre at 99% af alle virksomheder burde bruge deres kræfter på at analysere nyhedsbreve, personaleblade og møder, og lære deres ledere grundlæggende mikrosociologi til at kunne aflæse deres ansatte.

Innholdet i rapporten:
Utgangspunktet for at rapporten Lärande ledare ble til var undersøkelser som gjaldt rektorenes arbeidssituasjon. Spesielt vakte det uro at rektorene ikke hadde tilstrekkelig gode forutsetninger for å lede det pedagogiske arbeidet. På initiativ fra Utbildningsdepartementet ble det satt ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skulle komme med forslag til hvordan rektorene kunne styrkes i sin rolle som ledere av en lærende organisasjon.

På bakgrunn av et felles manifest har ekspertgruppen hatt dialog med over 2000 aktører innenfor skolesektoren og beskrevet noen grunnleggende tenkesett og mulige måter å realisere det lærende og pedagogiske lederskapet på.

Rapporten understreker viktigheten av at alle som er med på å påvirke innholdet i skolen og utviklingen av skolen er innstilt på å lære selv gjennom refleksjon, argumenterende dialog, relatering til skolens verdigrunnlag og skolens oppdrag og langsiktig samarbeid og tankeutveksling mellom ulike nivåer i styringen av skolen. På skolen bør rektor være den første til å ha en lærende innstilling til sitt lederskap gjennom en egen lederdeklarasjon med sin visjon om skolen.

Det er det demokratiske, lærende og kommunikative lederskapet som er grunnlaget for den rektorrollen rapporten løfter fram. Dette lederskapet er en forutsetning for at elever, foreldre, lærere, skoleledelse, skoleadministrasjon og skolepolitikere kan føre en dialog om skolens oppdrag, visjoner for det daglige arbeidet, mål for opplæringen, perspektiver på kvalitetsarbeidet og skolens verdigrunnlag.

Refleksjon

En politikerkollega, som også arbeider i skolen, sa nylig: ”Jeg tror ikke det er realistisk at skolen og politikerne skal bli enig om hva skolens oppdrag er.” Hvis det skulle være slik at mange lærere og politikere deler en slik oppfatning, har vi som arbeider med utdanningsledelse en stor, men konkret utfordring. Vi har et utgangspunkt for å starte en dialog mellom pedagogisk personale og skolepolitikere om hva skole innebærer.

Personlig har jeg tatt initiativ til et felles møte mellom rektorene og skolepolitikerne i hjemkommunen min. Som politikere har vi størst fokus på samfunnspolitiske spørsmål, på de tilbudene innbyggerne i kommunen må sikres for at vi skal få det samfunnet vi ønsker oss. Rektorene på sin side er mest opptatt av de pedagogiske utfordringene og de administrative utfordringene i skolen. Likevel tror jeg det er viktig at vi kommer til enighet om noen felles satsingsområder. Kanskje kan dette bli begynnelsen på en dialog, slik rapporten Lärande ledare legger opp til.

Det daglige møtet mellom lærere og elever er viktig for å gi eleven en opplevelse av medarbeiderskap og demokratiske grunnverdier. Like viktig må det være at vi skaper møteplasser for de andre gruppene som er aktører i utviklingen av skolen. Rapporten Lärande ledare kan fungere som en veileder i hvordan en dialog kan føre til utvikling av et større lærende fellesskap.

Felles læring forutsetter tillitsfulle relasjoner. Felles læring fører til personlig utvikling for alle som deltar, men selvfølgelig krever den også at de som deltar er villig til å dele tankene sine med andre, at de er villig til å stille spørsmål ved sine egne oppfatninger og at de er villige til å forklare hvilke vurderinger de bygger sine standpunkt på.

Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg i rapporten var den sterke understrekingen av at alle medarbeidere i en lærende organisasjon skal handle ut fra sin egen vurdering og ha frihet til å velge det beste i den aktuelle arbeidssituasjonen.

Det er dessverre ganske vanlig at vi trekker på skuldrene av andre medarbeideres vurderinger av hva som på best mulig måte fører til læring og utvikling hos elevene. Rapporten gir oss et tankegrunnlag til å forholde oss på en mer konstruktiv måte til våre medarbeidere. Slik jeg har oppfattet det, er grunnlaget for å ha tillit til dømmekraften og vurderingene til kollegene våre at vi sammen har kommet til enighet om hva oppdraget vårt går ut på.

Vurdering av rapportens verdi for meg:

Rapporten Lärande ledare er av de skrifter en søker igjen og igjen som en ”skapdranker”. I dette skriftet er det veiledning og inspirasjon å hente for meg både som pedagog og som politiker.