USA 1992 | Regi: Tim Robbins | Spilletid: 102 min | IMDb

Tim Robbins har aldri anstrengt seg for å skjule sitt politiske engasjement. I 1992 skrev, regisserte og spilte han hovedrollen i den politiske satiren Bob Roberts.

Jeg må innrømme at denne filmen fløy under radaren min på 90-tallet, men etter at jeg fikk høre at dette skulle være en slags politikkens svar på mockumentary-genistreken This is Spinal Tap, ble filmen forventningsfullt skaffet til veie på DVD.

På liksom-dokumentarisk vis, lager et britisk tv-team en dokumentar om mangemillionæren, forretningsmannen, folkesangeren og den republikanske politikeren Bob Roberts som stiller til valg som senator fra Pennsylvania i 1990.

Bob Roberts kjemper i valgkampen mot den demokratiske kandidaten Brickley Paiste i Gore Vidals sympatiske skikkelse. Filmen følger Roberts skitne kampanje, ledet av den kynisk kalkulerende manageren Lukas Hart III, enestående portrettert av Alan Rickman. Legg også merke til en ung og slank Jack Black debutere i rollen som Bob Roberts-fanatiker.

Men det er naturligvis Tim Robbins som er kameraets førsteprioritet. Han ser ut til å fryde seg i rollen som karismatisk politikerpopulist med ufordragelig personlighet, dårlig skjult bak en utadvent folkesangerfasade som trives med både media og mennesker rundt seg. Bob Roberts gir ansikt til den moderne politikertypen som lever av å utnytte all oppmerksomheten, manipulere og bygge opp et image, i en medieverden som i stadig større grad klamrer seg til å personifisere politikken, samt å fokusere på spillet fremfor innholdet.

Mens Tim Robbins er ekstremt overbevisende i tittelrollen, er ikke manuset like eminent spisset. Den fremste ulempen er naturligvis at filmen, strengt tatt, ikke forteller oss noe nytt. På den andre siden: vi trenger kanskje likevel å se og høre dette, som en påminnelse på den moderne topp-politikkens kynisme og skitne spill i kulissene. Mens Bob Roberts følger mediene på deres premisser, er den aldrende demokratiske kandidaten sjanseløs når han velger den tradisjonelle stilen og unngår å bli fristet til personangrep. Robbins gjør både skarpe, tidvis morsomme og flere viktige observasjoner. Problemet er at det verken blir skarpt eller morsomt nok.

Tim Robbins tar oss også med ut på noen sidespor som ikke fungerer like godt. I siste akt blir vi kjent med en gravende journalist som visstnok sitter inne med en sak som knytter Roberts gjennom hans kampanjeleder, spilt av Alan Rickman, til narkotika- og våpensmugling. Dette lages det en slags konspirasjonsteori ut av, som litt ufullendt nøstes inn i handlingen, og tar oss videre inn mot en ikke spesielt god slutt.

Filmen er på sitt beste en veldig treffende (og en smule deprimerende) kommentar på det politiske systemet og media. Men på samme tid satt jeg hele tiden med følelsen av at dette kunne vært gjort enda bedre. Tim Robbins er merkbart bedre som skuespiller enn regissør og manusforfatter. Manuset hadde trengt mer finpussing for å heve frem poengene og referansene som går utover de mange selvfølgelighetene.

Ellers registrerer jeg jo at for å være en film om politikk, så er det skremmende lite politisk innhold her. Akkurat som en reell valgkamp. Det er personene det egentlig handler om...

Danmarks førende blog om tegneserier fortsætter!

Bloggen oprettede vi som led i vores studium på Journalisthøjskolen i Århus, og blogforløbet i undervisningen er slut. Men Rastapopoulos fortsætter! Så udnyt os til at vide mere om tegneserier!

Som snart færdigudklækkede journalister er det vores foretrukne perversion at grave oplysninger frem om alt - og her er det tegneserier vi graver i. Så fat tastaturet og fortæl hvor vi skal grave. Så graver vi.

Det kan være alt fra 'hvad blev der af Stev Pops nummer 3' over 'hvor stort er oplaget på XIII' til 'hvem har vundet flest Eisner Awards'. Eller noget helt fjerde - bare det handler om tegneserier. Kom nu: Skriv! Vis os at du er der!

Definisjoner, utbredelse, fellestrekk:

Absurd-orwelliansk (a-o) - ALT som befinner seg beyond hinsides all tenkelig fornuft og logikk + aksept og ignoranse; et språk

Absurd-orwellianismens utbredelse - brorparten av vestlige nasjoner, den siviliserte delen av verden på a-orwelliansk; spesielt gjengs blant ledere, MSMedia, politiske system (som gjerne a-oerene skylder på når ting går åt skogen: Det er ikke menneskene, det er systemet! Verdens beste system!), institusjoner av ymse karakter osv.

USA - a-orwellianismens høyborg per nu, omveltninger på trappene

LUSA - Lille USA (Norge) trolig på en god andreplass, omveltninger ikke på trappene

Fellestrekk - kognitiv dissonans - et must for en ekte a-oer, internasjonalt fenomen, svært populær a-o-idrett

A-orwellianisme in action:

LUSA:

• Fredsnasjonen Norge; drap uten bevis og våpenproduksjon.

• Miljønasjonen Norge; olje og miljøkvoter.

• Verdens beste demokrati; en tittel vi gjerne deler med a-orwellianerene "over there". Ingen krigsbevis til folket, samt sensur. "Et lite stykke Norge", signert Borgen. Næringslivets Sikkerhetsråd. Og hei hvor det går ...

• Nobels fredspris - bare til mennesker som fortjener det ... "Fordi JEG fortjener det"-prisen.

bidle-bidle-ba-bidle-bidle-bidle-ba, bidle-bidle-ba-bidle-bidle-bidle-ba, bidle-bidle-ba-bidle-bidle-bidle-ba...

USA:

• "Land of the Free."

Here Come the Thought Police: The Violent Radicalization and Homegrown Terrorism Prevention Act of 2007

• Nasjonal sikkerhet; CIA transporterer død, fordervelse og kriminalitet rundt i verden. Primærfunksjon: Tilrettelegging for usamerikansk (og vestlig) storkapitals fremmarsj, politiske krumspring og coup d'etat (gjerne utført av en diktator-marionette-variant med blod på tann. Stikkord: Iran / Savak, Latin Amerika, Contras, narko-kriger ...). Slagord: Because we love freedom and democracy.

• Krigen mot terror; produksjon av generasjoner av islamist-fundamentalist-jihadist-radikal-terrorist-araber-muslimer. "... jeg lurer på åffer 'rem er så raddikale - må værra rell'ion 'rems ..."

From U.S., the ABC's of Jihad
In the twilight of the Cold War, the United States spent millions of dollars to supply Afghan schoolchildren with textbooks filled with violent images and militant Islamic teachings, part of covert attempts to spur resistance to the Soviet occupation. . .

We stand for FREEDOM
And PROSPERITY
So we’ll bomb your schools and hospitals
And make sure you live in misery
All you evildoers
And your children and your wives
With our B-52’s we’ll show you
How we value civilian lives
Give us your hungry, your restless
We’ll show you democracy
A military trial
And detention indefinintly

• "War on Drugs." Just say no ...!????!

IS ANYONE APOLOGIZING TO GARY WEBB?

• No, no, no, no, no, no, "NO, N-O-OOOooo"!

Hurra for Orwell, demokrati og olje, og alt det derre der - HEI ...

Hurra for Orwell, opium og olje, og alt det derre der - HEI ...

"Rejsen til Saturn" er online.

Delurans tegneserieklassikeren kommer snart i biografen, i levende, animerede billeder. Bragt til os allesammen fra A Film, der også stod bag bag animationssuccesen "Terkel i knibe" (2004).

Skelsættende koldkrigs-satire

Det handler om Claus Deleurans (1946-1996) geniale, politiske satire fra 1977, som jeg sammen med mine venner dyrkede dengang i fattigfirserne. Tegneserien gjorde tykt grin med Folketinget, med religion i bred forstand, og med Kristeligt Folkepartis daværende leder, Jens Møller. Men historien har fået ny relevans, og det er sikkert derfor, vi nu kan se frem til rejsen ud i solsystemet på film.

Seks måneders tålmod

Om seks måneder skal holdet af animations-nørder være klar til landing på planeten jorden. Og der er allerede livlig snak på bl.a. Youtube om filmen, der forventes at blande fladpandet sjov med sofistikeret humor - helt i stil med ophavsmanden, tegneren Claus Deleuran.

Saturn i sikker afstand

Historiens udgangspunkt: Året er 1976 og på en hemmelig rumbase et sted i Danmark forberedes verdens første bemandede rejse til Saturn. Projektet er tophemmeligt og ikke engang rumfærgens besætning ved, hvad der skal ske. Baggrunden for den danske deltagelse i den kolde krigs rumkapløb er den såre enkle, at Saturn ligger så langt ude i universet, at der sikkert vil gå lang tid, før nogen af de andre stormagter rejser derud og gør krav gældende.

[se eksempel på en sort/hvid side fra original-albummet her].

State of the Union 2007 - Bush Impression

"And a message to the bloggosphere: We know that you're up there somewhere in our sky, and that you've created the Internets. I understand that. But rest assured yourself, I will not tolerate your net-neutrality. If your net is not with us, it is against us."

Om Bush-imitasjonen røsket i smilemusklene, gjør sannelig "The Real Thing" det samme. I monn!

Bush's Real State of the Union

Forresten: Er det politisk satire når en politiker snakker sant?