The Blue Hole. Det blå hølet. Det nedstemte hull. Valget er ditt. En godt bortgjemt pøbb, i en av bakgatene til en av bakgatene. Mørkt, som de fleste steder jeg ferdes. Kjellerlokale. Jeg satte meg slik at jeg hadde akvariet i ryggen, et ganske stort akvarium som var innfelt i veggen. Den største fisken var en slags gullfisk, gullfarget ihvertfall. Kanskje rundt 200 gram. De andre fiskene var små fargeløse skapninger med hale og finner. Det var kanskje gullfisk det også, men uten gull. De svømte rundt i tanken totalt uten mål og mening alle sammen. Frem og tilbake. Rundt og rundt. Det var anslagsvis tolv eller tretten gjester i det blå hølet, et par av de neppe eldre en seksten, søtten år.
”Happy Chanukka” får jeg beskjed om i baren.
”Hæ? Jo. Happy Chanukka til deg også. Jeg trenger en øl”
”Sett deg ned så kommer vi bort. Forresten er det happy hour. For hver øl eller drink du kjøper får du en gratis”
”Fett. Gi meg en whisky også. En øl, Kilkenny, og en whisky”
”Is? Vann?”
”Is. Kan jeg låne penn og papir? Også må jeg ha en kopp te, jeg er gjennomfrossen”
”Da får du bare en kopp, happy hour gjelder ikke te”
”Streit nok det, trenger bare en kopp for å få tilbake varmen”
Det var vinter og kaldt. På dagtid lå temperaturen rundt 15-20 grader. Jeg gikk i t-skjorte, lokalbefolkningen gikk pakket inn i gensere og jakker. Stygge dunjakker, svarte frakker, tykke plagg. Sprø mennesker tenkte jeg, sprø turist tenkte de. Servitøren kom bort til bordet med penn, papir, te, whisky med is og en Kilkenny.
”Du betaler når du går”
”Skummelt. Hva om jeg aldri går?”
”Da betaler du når vi kaster deg ut”
”Streit nok det. Da har jeg sikkert fått tilbake varmen”
Planen videre for kvelden var å stikke til en jazzklubb, høre på noe god musikk, spilt live av et eller annet band jeg ikke hadde hørt om og som jeg ikke husker navnet på. Det store ukjente bandet.
Det er jo et velkjent faktum at planer går i vasken, enten det eller til helvete, så jeg ser an hvordan situasjonen utvikler seg utover kvelden tenkte jeg.

Etter en stund kom tre ungdommer og satte seg ved bordet på min høyre hånd, de hadde noen små skalker på hue og et par feite dreadlocks, eller noen flettelignende hårtuster, hengende ved hvert øre.
"Religiøse, ignorante tullinger", tenkte jeg i min egen ignoranse.

Situasjonen i området er kjent for å være lettere variabel, og siden det var utenfor turistsesongen og noen "terrorister" hadde parkert noen fly i New York 1 måned tidligere, så det var ganske deilig tomt for turister. Møtte en og annen ensom omstreifer. Sjeler som følte seg bedre om de befant seg et annet sted enn i nærheten av sin egen bolig. Feige jævler som ikke orker det repeterende dagliglivet.
Det er bedre å dø enn å være feig som Ghurka soldatene sier.
Mens man venter kan man jo ta nok en øl, det er jo tross alt ikke happy hour hver eneste jævla dag.
Et ungt par kom slentrende inn i det blå hølet. "Finnes det en bar som heter det brune hølet?", funderte jeg litt på mens de satte seg ved bordet på min venstre hånd. Begge satt seg på samme side av bordet, med ansiktene vendt mot meg. slik at jeg satt og tittet rett frem og de satt og tittet på meg eller guttene som satt rundt bordet ved min høyre side.
”Hva faen? Jeg er da ikke noe å se på, kan de ikke se på noe annet?” tenkte jeg og snudde hue for å titte tilbake. Er det noe folk virkelig misliker så er det å bli tatt på fersken mens de stirrer på noen. Jeg snudde meg for å sjekke, men de så ikke på meg, de var opptatt med hverandre slik forelskede par som oftest er. Også var de opptatt med en sigarett. En sigarett uten fyr.
Ølet, whiskyen, teen, alt sammen, alle glassene ved mitt bord var tømt. Faen!
Bartenderen kom bort etter et lite vink.
”Ja?”
”Mer øl. Mer whisky.”
”Det er allerede på vei.”
Gutten på min venstre hånd gikk mot dassen. Kjæresten hans ble sittende og bartenderen kom bort med min neste dose. Etter noen slurker kom gutten tilbake. Han ga meg en sigg.
”Ta et trekk av denne” sa han.
Jeg strakk meg etter lighteren som lå på bordet.
”Nei! Ikke fyr den opp. Bare ta et trekk”
Jeg tok et trekk.
Hue mitt lettet i noen sekunder og jeg fniste litt før jeg tok et dypt trekk igjen.
Hue lettet i noen sekunder igjen og jeg lo.
”Hahaha”
Latteren til en tåpe. Overrasket latter. Overrasket over hue som lettet.
Bestilte to øl til det unge paret og gikk bort til dem.
”Kan jeg sette meg her?”
”Ja”
Deretter gikk vi igjennom det bedritne tompratet. Bli-kjent-fasen. Hva heter du/dere? Hvor kommer du/dere fra? Hva gjør du/dere? Hva lever du/dere av? Hvorfor gidder vi alt dette? Gir denne samtalen mening? Vil den tilføre livene våre noe som helst?
De het Tamar og Elad. Tamar og Elad kom fra nabolaget.
De var glad for at det fantes konflikter og krig.
Tamar skrev dikt.
”Jasså? Jeg skriver også.”
”Hva skriver du?”
”Dikt, noveller, dritt. Mest dritt”
”Hvorfor skriver du dritt?”
”Jeg skriver om livet”
”Jeg så du satt og skrev der borte. Hva skrev du om?”
”Jeg skrev om dette stedet”
”Og det var dritt?”
”Stedet eller skrivingen?”
”Skrivingen”
”Ja, det vil jeg påstå” sa jeg.
”Hva skriver du? Hva slags dikt?” spurte jeg.
”Jeg har et dikt her”
”Få se”
”Jeg har det i hodet”
”Her er penn og papir, skriv det ned”
”Dette skrev jeg i London” sa hun og rablet i vei.

Autumn night in London
man and woman embrace
beside the calling cards machine.
Autumn night in London
red double deckers crumple
Fallen dry and colorful leaves
say goodnight to the stars, my angel
Autumn night in London
let’s make love till we die.

”Hva var det i sigaretten? Var det poppers?” spurte jeg.
”Ja det var poppers” svarte Elad.
”Sist jeg smakte poppers var vel på Roskildefestivalen. I 1812? Eller kanskje det var 1814? Hvem bryr seg vel om tall? Roskilde i Danmark”
Vi fjaset videre, sugde i vei på poppersen som det skulle vært en slapp kukk og økte bedervelsen ved å drikke flere alkoholenheter. Snakket om løst og fast, skriving, knulling, skole, konflikter og denslags.
”Hva skal dere med militært personell i Norge?” undret Elad.
”Sist det var krig i Norge hang gutta oppe i fjellheimen og ventet på fienden som kom til sjøs så jeg veit da faen. Det er idiotisk”
”Det er jo et lite land”
”Et lite land, men allikevel verdens største barnehage. Vi har lover, regler og direktiver om det meste. Folket skal beskyttes mot seg selv. Vi har snart et direktiv og et utvalg som bestemmer hvordan vi skal tørke oss i ræva. Tørk fra kjønnsorganet og bakover mot rasshølet. Tørk fem ganger, maks sju”
De lo selv om det var ingenting å le av. Kun en pubertal observasjon. Deretter fortalte jeg de om siviltjeneste.
”Du må ikke lære å drepe folk i Norge. Du kan velge om du vil lære å drepe andre menn eller om du heller vil tørke gamle folk eller unger i ræva. Du kan bli bleieskifter eller soldat”
”Hæ?”
”Norge er et fritt land. Et demokrati, og i et demokrati kan du enten tørke eller sleike ræv. Valget er ditt”
Faen. Skallen min kommer til å verke som en fjortenårings motbydelige kviser da jeg våkner på grunn av all poppersen tenkte jeg.
”Har du mer poppers?”
”Ja ikke noe problem”
Bartenderen kom bort med mer whisky og øl og runddansen fortsatte.
Tre sekunders lykkefølelse og tankefrihet ble for lite for meg. Skulle hatt noe heftigere saker. Amfetamin, cola, et eller annet.
”Faen jeg savner Hendrix” sa jeg. ”Gode gamle Jimi. Room full of mirrors. I used to live in a room full of mirrors, all i could see was me”
”Ja Jimi var bra” sa de.
Heldige Hendrix er død, og det er den bedritne pennen jeg har lånt også snart. Kilkenny synger på siste verset og et sceneskifte virker uunngåelig...
"Blir dere med på jazzklubb?”
”Nei, vi skal hjem og knulle”
”Heldige jævler. Jeg skal på jazzklubb, etterpå skal jeg på et slitent hotellrom og ronke. Ronke til jeg faller i søvn”
”Hold kontakten” sa de.
”Ja, ja, ikke noe problem. Jeg er god til denslags.” løy jeg.
”Ikke noe jazz?”
”Ikke noe jazz”
”Få litt mer poppers?”
Vi tok på oss jakker, jeg sugde i meg poppers. De forlot lokalet mens jeg helte i meg resten av whiskyen.
”La fiskene seile sin egen sjø, eller svømme i sin egen tank” tenkte jeg og knipset i glassveggen til akvariet. Fiskene var det nærmeste man kom intelligent liv denne kvelden.
Jeg samlet alle stemmene, bandt de fast i hverandre ved hjelp av et rep. Festet repet fast i mitt hjerte og slapp stemmene. Og slik fløy de meg avsted med sine små vinger inn i natten...

Lucky Strike
Alkoholen hadde kicka inn for lengst. Etter å ha vandret fra pub til pub, den ene mer fancy og mer kvalmende enn den andre, fant jeg tilslutt min brune kneipe. Et slitent sted som var mørkere enn en jævla grotte. Veggene var mørke og interiøret var laget av mørkt tre. Baren var en avlang halvsirkel i mørkt tre og spritflaskene hang som stalakitter i stativer oppunder taket. På den andre siden av halvsirkelen satt det en svær svart fyr med to jenter. Jentene så ut til å være spraylakkerte i trynet med sminke, og de stinket antakeligvis av det siste eller nest siste merket av en eller annen billig drittparfyme. Den svarte fyren blunket til meg og smilte med sitt blendende hvite smil over bardisken. Jeg tenkte Colgate og reklamebransje straks jeg så smilet. Kvalmen steg ved tanken. Det var som sagt jævlig mørkt der inne, og ved enden av baren, den enden som ledet inn i lokalet, var det en trapp opp.
"Den trappen der går faen ikke jeg opp", tenkte jeg.
Det satt en hvit middelaldrende mann på den andre siden av baren også. Han satt sammen med en kvinne, stakkars jævel, han hadde bare en kvinne. Ja, ja. Det kunne vært verre. Jeg satt der aleine på min side. Bestilte en øl og fikk et glass oliven som tilbehør.
Jeg gikk og satte meg ved et av bordene og gikk tilbake til baren for å spørre om ark.

”Har dere papir?”
”Ja” sa bartenderen og rakte meg en serviett.
”Nei, ark”. Bartenderen rakte meg en liten papirlapp.
”Faen, jeg trenger noe større, har du ikke noe større?”
Bartenderen rakte meg en blokk med papir med pubens logo trykt på alle arkene.
”Ta det du trenger”, sa han.
”Har du penn også?”
”Ja, ja” Han fomlet litt under disken og rakte meg en penn.
Jeg gikk og satte meg ved et bord.

”Faen i hælvete. Det går nesten ikke an å skrive i dette mørket” tenkte jeg og lånte et lys fra et av de tomme bordene. Tomme bord var det nok av, faktisk var jeg den eneste fortapte sjelen som satt ved et bord, så dermed var det nok av lys også. Kunne faen meg lyst opp hele bordet med stearinlys om jeg hadde hatt lyst til det. Puben minnet mer om et diskotek om man hørte på musikken. Masete tekno dundret ut av høyttalerne, tekno og gamle råtne discohits. Det kræsjet helt med resten av stemningen, disco, et mørkt lokale og levende lys, like romantisk som et besøk hos tannlegen...
Vurderte i tre sekunder å løpe skrikende ut av døra med henda over øra, men skjønte at det var forholdsvis poengløst å skape en scene.
"Opptre rasjonelt, uansett hvor mye det strider mot din natur." Det var mottoet for kvelden. Fem spenn for det mottoet. Sist jeg var på denne pøbben satt jeg også og skrev, i den samme ræva belysningen, muligens fra det samme jævla telyset også, og i den samme sinnstilstanden.
Ikke mye dritt som forandrer seg. Fortsatt like forvirret, belysningen like dempet, interiøret definitivt det samme og pøbben like tom. Ensomheten kom krypende på, slik den kan gjøre når man er i fremmede land, i kjente land, i fremmede eller kjente byer eller hvor faen man befinner seg. Ensomheten finner deg alltid, nyter ikke å rømme fra den. Den kommer sikkert som fluene til hundemøkk.

”Slapp av! Vennene dine er her” sa jeg til meg selv.

Og det var de. Alle vennene mine var der. Jack, Jim, Jose. Alle disse folkene jeg kjente så godt de hang der, oppunder taket, innenfor bardisken. Alle vennene mine var der ja. Demonene var der de også. Den svarte karen med to jenter, den ensomme karen med bare ei jente, bartenderen og meg uten noen kvinnfolk i det hele tatt.
Jim... Det var lenge siden jeg hadde hilst på Jim. Sist gang jeg møtte Jim var på hybelen under skoletiden.
Vi satt og hørte på Velvet Underground, Jim og jeg. Plutselig gikk vi til sengs, Jim og jeg. Fy Faen! Følte meg som en forpult kjeks da jeg våknet. Tørr og usmakelig med et kvalmende fyll på innsiden som presset på for å komme ut. Ut kom det. Gårsdagens middagsrester, Jim og hele røkla.

Nei, faen. Takke seg til en pils, et mørkt lokale og et glass oliven. Drit i Jim. I hvert fall inntil videre.
Etter noen pils begynte jeg å savne Jim.
”Faen ta, vi har da hatt våre stunder”, tenkte jeg og stakk bort i baren for å hilse på.
"Jim Beam" sa jeg til bartenderen.
”Med is?”
”Ja, hvorfor ikke”.
Nå er det slik at is ødelegger smaken på whiskyen, men Jim Beam er jo bourbon, så det spilte ingen rolle.

Etter noen bourbon og pils følte jeg meg pigg nok til å ta en tur utenfor. Angsten var druknet, i alle fall midlertidig. Snublet litt rundt i den ukjente byen og gjorde det jeg følte for der og da. Ramlet rundt og var åndssvak for det meste. Ved halv fire tiden var jeg tilbake på hotellrommet.

”Hælvete, jeg lukter hore” sa jeg høyt til meg selv.
Jeg lukta som faen. Du vet, billig parfyme. Ikke billig som noe drit i en eller annen jævla bestillingskatalog, men noe mye verre. Etter nervene kommer pulsen. Hele lukta, hele sanseopplevelsen kommer fra pulsen, men først kommer pulsen. Hadde nemlig vært ute for å sjekke pulsen.
”Ikke faen om det her lukter pulsen, dette lukter horehus” sa jeg høyt. Fortsatt til meg selv.
Jeg la meg ned på gulvet og lo.
Ikke en herlig trillende latter, men en latter som kommer fra en sinnsyk mann.
Denslags latter man får etter å ha sjekket pulsen på en storby og etter at man tar seg selv i å vase rundt på et hotellrom og snakke med seg selv.

”Hahahahahaaaaaaaaaa!!!!!” Jeg skreik.
Tente en røyk og skreik litt til. Fortsatt liggende på gulvet. Der lå jeg på et jævla hotellrom og stinket billig drittparfyme.
En samtale fra tidligere på kvelden kom på besøk i mitt vage minne.
”My name is Lucky”
”Like in Lucky Strike?”

"For faen jeg skal knulle deg", tenkte jeg der jeg lå på gulvet.
Så sovnet jeg. Den evige jævla søvnen...

Nok en gang våknet jeg opp med en dundrende hodepine. Ikke den vanlige hodepinen. Det var noe eget ved denne. Noe helt spesielt og særegent. Vage minner om gårsdagen, noe med naboene og sprit, dukket opp…
Et vått håndkle lå ved siden av sengen, et slags fysisk minne om en tur i badekaret eller dusjen. Lisa Ekdahl ville nok ha sagt; ”Hvem vet? Ikke du. Hvem vet? Ikke jeg”. Men mest sannsynlig ville hun antakeligvis ha sagt det på svensk. Og om jeg hadde hørt henne si det, så hadde jeg skrudd av radioen fort som faen fr å slippe å høre skrålet hennes.
Denne hodepinen ja. Det var noe eksepsjonelt ved den.
Butikken var neste destinasjon, dagens store opplegg kan man vel kalle det. Et slags høydepunkt, og samtidig et anti-klimaks… Fy faen for et liv!

Avis
Egg
Jus...
Bacon
Sjokolademelk
Brus.

”Lettere å huske hva man skal handle om det er en slags poesi i hele dritten”, tenkte jeg.
Jeg kledde på meg klærne som lå slengt rundt i huset og tok på meg en hatt for å skjule hodepinen.
”Dette burde funke. Ingen merker noe nå. Galskapen blir lukket inne”, "Kanskje de merker galskapen, men de ser i alle fall ikke blodet i bakhue".
Det var der den eksepsjonelle hodepinen kom fra. Fra et høl bak i hue. Men hvor faen kom dette hølet fra? Dette slags sorte/røde hullet. Vinrødt. Som Jesu blod. Hva faen gjorde Jesus i bakhue mitt? Det lå noe glasskår utenfor badet, et bilde var blitt knust. Og i gangen lå de store svarte messing lysestakene veltet…

I en slik situasjon ville noen ha spurt seg selv; ”Hva ville Jesus ha gjort?”. Jeg spurte meg selv; ”Hva faen har Jesus gjort?”, og sist, men ikke jævla faens minst; ”Hvorfor har han gjort det? Jævla raddis!”.
Jeg hadde i alle fall ikke gjort det, så da måtte det ha vært Jesus som gjorde det… Greit å ha noen å skylde på… Kanskje det var noen som hadde slått meg i bakhue med en av messing lysestakene? Forpulte faen! Skinnhellige jævel! Kommer her og slår meg ned i fylla! Hva hendte med moral? Hvor ble den av? Hva hendte med bakhue mitt?
"Hvis synderen er på butikken så skal jeg banke hele typen", tenkte jeg mens jeg forestilte meg det helvetes rabalderet og teateret det ville bli i butikken.
”Lettere å huske hva man skal handle om det er en slags poesi i hele dritten”.
Jada. Sikkert.
For å være på den sikre siden skrev jeg ned hele regla.

Avis
Egg
Jus...
Bacon
Sjokolademelk
Brus.

"Hva faen var denne smerten i ryggen egentlig? Og hvorfor må man holde på med denne butikk gåingen til enhver tid? Det virker da totalt uten mening å gi mennesker papir meden slags tenkt verdi i bytte for mat, som man trenger for å overleve. Mennesker er surrealistiske skapninger. For øvrig virker det da også totalt uten mening å ha vondt i ryggen. Kanskje det hang sammen med blodet i hue? Om Jesus virkelig var så kul som folk påstår, hvorfor avskaffet han ikke hele det økonomiske systemet mens han først var her?" Slike ting funderte jeg på mens jeg dro bena etter meg bortover gata på vei til butikken.

Butikken. Et slags surrealistisk sted. Konsentrert galskap. Velg ut ditt døde favoritt dyr, din favoritt grønnsak, noe å drikke, husk å levere papir eller fikle med et plastkort før du forlater åstedet. De kaller det tyveri om du ikke gjør det. Kanskje du får en bot, ja til og med havner i fengsel? Da frarøver de deg din såkalte frihet. Frihet må man betale for. I det evinnelige later det som. Mennesker… jeg kan ikke gjøre annet enn å ta avstand fra deres liv og leven.
Hva med å bruke gråstein isteden? Det er like meningsfullt som penger.
Bare litt kjipere å drasse rundt på… Men desto lettere for en bedagelig anlagt mann å få tak i...

Et fjes fra barndommen dukket opp på butikken. En slik situasjon krever som oftest noe tomprat, og dette var intet unntak. For å unngå den vanlige regla, passet jeg på å ikke svare for oppmuntrende. Jeg ville jo ikke bli stående der på tomprat over lengre tid. Bare tanken på det var energikrevende.

”Jasså. Hjemme en tur?”
”Jo da.”
”Bor du her nå eller?”
”Ja, på sett og vis. Har ikke noe sted å bo egentlig. Er en slags omstreifende hjemløs faen. Hva med deg?”
”Nei, er bare her på besøk. Bor ikke her lenger.”
"Har egentlig flytta jeg og, men er bare hjemløs, lat og blakk og leiter etter jobb."
”Hvor lenge skal du bo her?” ville dette fjeset fra barndommen vite.
”Jeg vet ikke. You never know with a crazy man”, svarte jeg, og la til "faen, jeg må drite. Må handle først."
"Ja, ja," sa han med en lattermild tone og smilte sitt nedlatende, sleske smil, som om han liksom forsøkte å signalisere at han var bedre enn meg, "vi snakkes da".
"Sug meg i ræva" tenkte jeg, og tenkte over om jeg faktisk måtte drite i det hele tatt.
Jeg måtte ikke det.

Lengtet tilbake til Oslo, men måtte ordne meg en jobb først, eller et sted å bo.
Oslo er greit nok det, men det er vel ikke akkurat paradis på jord - Norges største landsby.

Skjenkering, stengetider, bompengering, fantasirike priser på boliger. Moralens høyborg. Moralens voktere har tatt kontrollen over landet, og folket ser ut til ikke å bry seg nevneverdig. De bare surmuler litt, eller kanskje de er fornøyd med tingenes tilstand? Ikke faen om jeg vet. Når jeg blir diktator skal det bli bedre tider! Da kan moralens voktere sitte hjemme og passe på sin egen moral, så kan vi skruppelløse passe på moralen vår selv. Om gud skulle ha noe å klage på, så får vi ta det opp med han når den tid kommer.
Uansett mente nok ikke Jesus og gjengen at vi alle skulle traske rundt her og kjede oss i hjel…

Sannheten er vel at jeg ville dratt på flekken om jeg hadde noe sted å dra. Finnes det et sted en sær og til tider forfylla jævel er velkommen? Ich bin Der Teufel.
Jeg kjeder meg på bygda. Jeg kjeder meg i Oslo også.
Det er så jævlig kaldt overalt. Om sommeren er det nesten ålreit temperatur.
Kulde er generelt kjedelig. Sommeren er heldigvis i anmarsj, akkurat som om det vil gi meg et sted å bo…
Fordelen med Oslo er at det i alle fall er et mangfold der.
Fordelen med sommeren er at man kan henge i parken med venner, gitar og 3-liter vin.
Profeten må bare ordne seg en jævla jobb først.
Etter handleturen.

Til nå i dag har jeg pakka, plukka kirsebær, sett på teite program på Disney Channel, hørt på bra musikk ved pcen og eti. En forholdsvis inholdsrik dag.
Det største irritasjonsmomentet nå er at jeg har vært sjuk siden forrige mandag, og er fortsatt ikke kvitt sunfsinga. Men forhåpentligvis går det over.

Det irriterer meg også at Flogging Molly er fra USA og ikke fra Irland.

Jeg begynner på skolen i morra. Skal møte opp kl 11.00. Hah! Førsteklassingene må møte kl 09.30 :D

http://www.last.fm
http://www.last.fm/user/summertales

I tilfelle du ville kikke.

Sådan var det også i fredags på Grundtvigs Højskole for mange af mine medkursister på ugens litteraturkursus. Klaus Rifbjerg var på besøg, og gav et ikke dårligt men ganske ordinært og noget rutinepræget foredrag. Men alle var meget fascinrede - for han var jo lige der, og man kunne klappe ham, hvis man ville og turde.

Og han nåede slet ikke op på ugens to højdepunkter i form af Lars Bukdahl og Mette Moestrup - to personer der brændte ignnem, og som tydeligt følte det de sagde.

Sånn er det, og det skal jeg kjøpe når jeg har fått lønning og stipend.

Når vi snakker om stipend, er det jo sånn at jeg går rundt med en svær gigantisk ettervekst. Den må bort. Så før jeg tar avfarging og sånn må jeg farge håret på nytt for å sleppe å møte opp på skolen med ettervekst. Det passer ikke vøtt. Også tenkte jeg at jeg skulle prøve å få frisørtime på torsdag eller fredag sånn at jeg har nyklipt hår til dåpen til Christine. Det hadde vært fint.

Forresten, bare for å få med det, så leser jeg ei bok som heter High Fidelity nå. Den er bra. Filmen er også bra. Den så jeg første gang sammen med Åste. Jeg så den andre og tredje gang med Åste også. Og på tirsdag så jeg den to ganger på rad. Jeg er i ferd med å bli lei. Ikke av filmen, men av det å se filmen. Så jeg må ta ei pause. Men jeg må nødt til å lese boka.

Og hvorfor egentlig skrible? Det er der ikke nogen grund til. Faktisk er den eneste grund at skribleren ikke kan lade være med at skrible eller i øvrigt at læse andres skriblerier.

Men jeg har hatt en fin sommer - til tross for at jeg har jobba hele tida. Tida har gått veldig fort, og i det jeg har gjort ellers så har jeg hatt det gøy. Og det er bragd i seg sjøl når det gjelder meg. Ane skal takkes mye for det :D
Jeg har fløtta på rævva når det gjelder bolig også, så nå har jeg en hel leilighet for meg sjøl. I løpet av de totalt seks dagene jeg totalt har vært der, var jeg ikke hjemme første dagen, ikke hjemme andre dagen, og da hadde jeg overnatting på natta, var ikke hjemme tredje dagen og hadde overnatting på natta da også, var heller ikke imponerende mye hjemme den fjerde dagen. Femte dagen var jeg først på jobb, så hjemme på ettermiddagen, og sjette dagen var jeg sjuk og var hjemme helt til mamma henta meg rundt kl 18.
Så når jeg kommer tilbake til Notodden må jeg begynne å ordne litt. Skal få opp Pus, lagt klea mine i kommoden, og få rydda litt. Seinere en gang i tiden skal vi få opp min 42" TV og ordne med parabol. Må også få ordna noen hyller til dvdene mine og til diverse saker og ting på badet. Så begynner ting å komme i orden. Er kanskje ikke dumt å fylle opp fryseren med mat heller.

Men nå er jeg sulten, så da må vi ete.

(solnedgang på lundebyvannet)
Sjekk for et vær vi har, folkens! Det har vært solfyldte dager leeenge nå. Bortsett fra i går natt, da lyna og tordnet det, og det var MYE lys som kom i fra de lyna asså! Hele rommet mitt ble lyst opp på hvert lynnnedslag, og det var skikkelig mye brak også! Hjelpe meg, lå og tviholdt på dyna mi, og Hanna (lillesøster) lå ved siden av meg og snorka og ikke merka noen ting. Sov som en stein, hehe. Men ellers har vi hatt syden varme her! Kos på sommern da.

Ordet Flørt.. Hmm.. Jeg tenker og grubler over dette ordet.
-Hva menes egentlig med ordet flørt? Det kan jo bety mange ting. For eksempel dette med "sommerflørt", som betyr (som mange tror) at man flørter og styrer hele sommern, også er det over når ferien er over. -Så teit! Eller så kan det bety at man driver med det derre "nettflørt", at man møts på nettet og blir kjent osv, kanskje det blir noe mer, kanskje ikke. Noen flørter og flørter uten å ville noe mer eller å utvikle noe forhold, mens andre vil flørte på en måte som GIR et forhold, og håper på at det holder. Personlig syns jeg at forhold på nettet er noe tull! Det KAN jo være en pedofil eller voldtektsmann bak denne "drømmemannen", også når man endelig skal møtes, går det skeis... Men det er jo bare noe JEG mener, kan hende DU mener noe annet. Også dette med de som er "playere", - De flørter og stikker så snart de får det de vil ha. Men er dumt det der. Folk blir jo såra av det, og playerne bryr seg ikke en dritt. 

Bare for å ta opp det her med pedofili osv, så var det en gang jeg så på NCIS (ettersøkningsprogram), der det handla om en familie som var på en fornøyelsepark elns, også forsvant dattera deres. I all fortvilelse melder de i fra til politiet, som finner dattera deres på en do, drept. De fant ut at ho var et av 16 andre ofre hos en pedofil, som pleide å "leke"  med dem for også drepe dem så han ikke blei ferska. NCIS fant 16 lik gravd ned i hans hage. Han var veldig vanskelig å finne, for han hadde ikke fingeravtrykk. I stedet for å bli tatt og sone straffen sin, var han villig til å skjere rifter i fingertuppene sine og "ommøblere" dem. Jeg blei sjokka da jeg fikk høre unnskyldninga hans da han blei satt til avhør: "She was flirting with me, and I didn't even get the chance to play with her." Øhh... "WhoOT?!" tenkte jeg da. Hvem skylder på at en liten unge flørter med en, også voldtar ho?! Sinnsyke folk her i verden.. Ekke mulig! 

NOE flørting er jo bra! Uten det hadde ikke jeg vært sammen med noen nå. Hehe, men det er bare det ordet som irriterer meg, jeg skjønner ikke hva det egentlig betyr. Også er det så mange som mener det stikk motsatte av meg. Jeg syns flørt er når man er litt innpå en annen og faktisk prøver å få til noe mer enn "bare venner", og etter hvert bli kjærester eller et par da. Men det er det JEG mener. Sånn som de eksemplene jeg nevnte ovenfor, er ganske typiske da. Men vent litt! Fant ut en til. "Festflørt". Jaaa... hørtes corny ut, men det ligger noe i ordet. Nå se, de fester, flørter som bare det, havner til sengs elns, også er det over neste dag, for de ikke husker hva de har gjort. -Så teit! Eller, veit ikke åssn det er jeg for jeg hakke opplevd det akkurat, men de som velger det, velger det. Hva mener du?

En krone der og en krone her.

En liten Å.

En hjelpende hånd.

En liten tue.

En person.

Et glass vann som slukker tørsten.

Mat som døyver sulten.

En båt som når fram dit ingen har vært.

Et varmende teppe.

En presenning som gir ly for regn og hete.

En person kan forandre verden.

I dag, 20. juni, er det Verdens dag for flyktninger. Det estimeres at det er ca 36,5 millioner flyktninger i verden, både i og utenfor sitt eget land. Ta et øyeblikk og tenk på hva du kan gjøre for menneskene som flykter fra hus og hjem på grunn av krig, katastrofer og andre forhold.

En dråpe i havet, sier du. En dråpe i havet er mer enn du tror!

Jo, har henta togbillettene for en mnd sia, og har dem godt bevart på oppslagstavla mi, klar til å ryke og reise. Har satt av datoen 26.juni, ca en og en halv uke til. Blir bra! Kjære Markus og Marius ska døpe seg og jeg ska være sammen med besteforeldra mine. Ska på en campingplass med campingvogna. På søndagen drar vi en hel gjeng sørover igjen for å se storebror døpe seg! (er så stolt av døm alle sammen!) OG, ikke nok med det, men på mandagen den 7.juli, ska vi alle sammen dra på ledig distrikt i LOM og være til den 12.juli. -Da blir det masse feltgåing og kos! Etter det, ska vi hjem igjen:) Også begynner vel jeg å jobbe igjen, så jeg får litt lommepenger. (hehe) Blir jo litt tynn lønning for meg i juli pga av sykemeldinga, men det ordner seg nok! Så, sommerferien min ser sånn ut ca:

26-29.juni:     Drar med tog til trondheim på stevnet, (28.juni tar de dåpen)
30.juni-4.juli: Hjemme kos med gjengen^^
5.juli:              Storebror tar dåpen<3
7-12.juli:        Ledig Distrikt med menigheta og gode venner
13.juli-?:         Hjemme igjen og jobber, mest sansynligvis

Ser hyggelig ut detta? ;) Gleder meg sånn! Men FØR jeg drar må jeg gjøre masse. Jeg må først og fremst rydde og gjøre klart til folka kommer den 29/30.juni. Også må jeg få klipt meg og farga håret før jeg drar. Og sjekke lønna mi, at jeg har penger til mat osv. Og.... JA! Må jo sørge for at gnagerne får pass og at bura er rene før jeg reiser. Jada, veit hva der tenker: "Ho ska jo bare være borte en helg" -og det er sant, men et er masse forberedelser fordi masse folk ska komme, og jeg rekker ikke å gjøre alt klart når de allerede har kommi. hehe:) Ja, men detta blir bra. Så er det bare det her med å vente.. noe som jeg normaltsett ikke er så flink til!... Blir deilig å rive seg litt løs fra lille Mysen igjen, men sansynligvis kjempe godt å komme hjem igjen etterpå. Ska skrive rett før jeg drar og, så dere får vite om jeg rakk alt. Natta så lenge!

NÅ er det sommer!!
Leta fram sommertøyet mitt her om dagen, og begynte å tenke på hvor fort ett år faktisk går. Det er ting som hendte sist vår/sommer, som jeg husker som om det var igår! Føles som om det var sommer - så gråvær - så "vinter"(vakke mye snø akkurat) - så sommer igjen! Rart det der. Også blir jeg 16 i år, så jeg kan begynne å øvelseskjøre. - Blir bra vettu! Har allerede grilla og spilt masse wolleyball. Tenk så mase gøy det blir tid til når det faktisk er ferie! Tja.. Ikke for oss som ska jobbe da, menne LITT ferie MÅ man ha! ;)

Ska satse på å jobbe MASSE i førsten av juni, så jeg kan ta fritt til 3 ukers ferie. Det er jo masse stevner og ledig Distrikt nå snart, - må jo være forberedt! Kommer til å bli kjempe koselig selv om man jobber litt da, Og brunfargen! DEN vakke så vakker at det gjorde noe sist sommer.... Ska prøve å være mer i sola denne sommern. -Ikke at det blir et problem da. Det kommer sansynligvis masse besøk også. Kommer til å være fullt hus mesteparten av tia. Er bare koslig det! Det stod på nettet for litt siden at denne sommern skulle bli tidenes varmeste sommer. Norge kommer ikke til å reise mye til syden akkurat! Japp, mer tid til brunfargen! ;)

Og apropo sol og brunfarge -jeg tok sol her om dagen, og fikk skille! :D Pleier ikke bli så fort brun jeg da, menne begynte ikke akkurat å grine da jeg så det. Samtidig som jeg blir brun får jeg muskler og bedre helse også. Jeg og ei venninne som heter Miriam, har begynt å jogge hver tirsdag og torsdag. Eller, det vil si.. Har jogga to ganger da. Men det vil ikke stoppe! Føler meg bedre allerede jeg! Åh, gleder meg så innmari til sommern!!!! Blir knall! Bare jeg husker å legge inn bildene fra ferien på sia da.. Neida, ska huske det! -bare dere minner meg på det ;) God sommer alle sammen!

Forresten så har jeg meldt meg på en skrivekonkurranse - på oppfordring fra norsklæreren min. Det var morro. Jeg driter i om jeg vinner da. Premien er et digitalkamera. Det er to grunner til at premien er dum.
1. Jeg har allerede et digitalt kamera.
2. Det er bare stygge farger.

Men sett bort i fra premien hadde det vært litt tøft å vinne da. Men jeg driter litt i det likevel. Det tøffeste er at jeg fikk 5/6 på den novella jeg sendte inn. Det er det som er tøft.

På oppfordring fra meg selv har jeg begynt å lese ei bok som heter Lekestue. Roger Kurland har skrivd den. Jeg er veldig facinert av den. Språket er mer sløvt enn andre bøker, og det er tøft å lese siden man ikke kommer over det så ofte. Grunnen til at jeg bestemte meg for å lese akkurat den boka går som så:
For noen år siden ble det laget en NRK serie av boka. Mamma, som hadde lest boka før, skulle se på den. Jeg ville også, men mamma sa at jeg ikke fikk lov. Men selvfølgelig sneik jeg meg opp for å se jeg også, og mamma kunne jo ikke si nei etter min masing.
Nå husker jeg ikke mye av serien. Men jeg husker at jeg likte å sitte å se på. Derfor ville jeg lese boka. Og nå, når jeg har kommet litt ut i den, skjønner jeg veldig godt hvorfor mamma egentlig ikke ville at jeg skulle se serien.

SESONGENE HAR BEGYNT I USA IGJEN!!
Jeg er så lykkelig :D
Elskede CSI:NY. Det var deg jeg savnet mest, og det var deg jeg fikk tilbake først.

The word serendipity is probably not right to describe my experience finding this film, since it was an active act of searching, even if I did not know what exactly I was looking for. But if not for The Girl, I would never have found Damien Rice, and that is an act of serendipity, I believe.

The Girl is a love story, an unusual love story, with kind of a serendipity beginnning. It is a quiet lovestory, and I also found it beautiful. The two main characters, Lawrence and Gina, meet at a cafe while Lawrence has a coffebreak from work. Lawrence, a civil servant, and Gina, a young unemployd student of life, fall for each other. They decide to meet again for lunch, and then dinner, until Lawrence finally decides to ask Gina to go to the G8-summit in Reykjavik with him.

I really love Bills acting, as the quiet and almost invisible civil servant, who has been living alone for too long. One can almost see it in his walk, how he evades people while reading something work related. At times it really hurt watching Lawrence and I really felt sorry for him. For me Bills acting and Damien Rice's beautiful music are the essence of this move.

Now go out and watch it for yourself.

Begynte så vidt å øve til naturfagprøva i stad, men etter at jeg hadde tegna den ene figuren fant jeg ut at det var mye morsommere å tegne. Det hele begynte som en av mine berømte firkanter. Firkanten utviklet seg raskt til en boks - altså i perspektiv. Nå så jeg det som var åpenbart - dette måtte jo bli et hus! Så jeg putta på to streker for å lage et trekanttak. Snille Pål som han er, påsto at min perspektivtegning ikke kom til å komme langt, men jeg visste at han tok feil! (Selv om jeg sa meg hjertens enig)
Nå er blokka lukket, men huset er der - med SKI! (Fordi det var feil perspektiv tenkte jeg, the genious, at det var et akende hus)

Nå føler jeg behov for å spille litt mer poker - and therefore I will leave.

Naiv.Super, er den andre romanen Erlend Loe skrev etter ”tatt av kvinnen”. Det sies at denne romanen var gjennombruddsromanen hans, og den som gjorde han mest kjent. Boken har også blitt oversatt til over 20 andre språk, deriblant svensk, dansk, engelsk og tysk. Boka handler om en Jeg – person på ca 25 år. Denne personen skriver lister, gjerne om ting han ikke har, og hva han har. Han har ikke klokke og kjæreste, men en god venn og en dårlig venn. Han er usikker på hva han vil med livet og er frustrert. Alt blir bare verre når han taper mot broren i Crocket, når de er på besøk hos foreldrene. Han får sin verden knust, og selger alt han har av unødvendige ting, slutter på gymnaset og begynner å tenke grundig over ting. Broren skal ut og reise i et par måneder, så han får låne leiligheten hans. Han slipper å betale noe for det, i mot at han sender over fakser som er til broren på et faksenummer han har fått oppgitt. Han er ikke sikker på hvor broren reiste, men han tror det er Afrika. Han husker bare at det er noe på A, så han tipper på Afrika. Tanken på tiden skremmer han, men han er nysgjerrig på hva det egentlig menes med tid, og begynner å lese en bok broren har i bokhylla. I mens han leser og tenker, finner han ut at han har lyst til å finne på noe han ikke har gjort på lenge, nemlig å kaste ball. Han kjøper en liten rød ball, stiller seg bak veggen på leiligheten, og kaster den fram og tilbake med seg selv. Han syns det gir han en stimulerende følelse. Han blir glad av det. Etter hvert syns han det er noe mer som skal til, og begynner å banke på et bankebrett. Dette husker han fra barndommen sin, og kjøper et bankebrett fra Brio. Han syns dette er en fin måte å gå i terapi på, og banker med glede på dette brettet. Han blir også godt kjent med en liten gutt, som heter Børre. De snakker mye sammen og skriver lister til hverandre, blant annet om hvilke og hvor mange dyr de har sett. Han vil se ting på annet perspektiv, og snakker mye om sine egne tanker. Boka handler om hvordan det er å være voksen, og samtidig ville ha ”barnet i seg”, på 90-tallet. I følge boka har jeg – personen en god venn og en dårlig venn. Den gode vennen fakser han daglig til fra leiligheten til broren, og sender lister osv. Mens den dårlige vennen møter han ikke så ofte. Mest på grunn av hans sleipe oppførsel. Han er nemlig en skrytehals uten like, og går fra dame til dame. Han har aldri brydd seg om andres følelser, aldri. –Dette kommer veldig tydelig fram i boka, at han ikke liker han så godt. I alle fall ikke så godt som den gode vennen. Jeg - personen og Børre blir veldig godt kjent, og han blir dermed nesten en storebror for ham. De snakker sammen om bruk av hjelmer, skriver lister til hverandre og leker sammen. Børre er en liten gutt fra barnehagen i bakgården til leiligheten til broren. Han bor i samme blokk som han, og de ser hverandre ofte. Boka / romanen er perfekt for å gi et sentralt bilde av voksengenerasjonen (voksne født på 80-tallet) med deres store problemer i perioden ca. 1990 til i dag. Kanskje noen voksne hadde litt personlige problemer med å venne seg til mulighetene i livet, som denne personen? Eller at de rett og slett tenker litt for mye, og glemmer hvordan det er å ”leve”? Det kan jo godt hende! Forfatterens måte å skrive på er ganske spesiell. Skrivemåten hans har blitt kalt naivistrisk. Det starter med at han forteller om hovedpersonen og om problemene hans. Etter hvert ser vi at personen forklarer dette godt selv. Han skriver på en måte det kunne fortelles på. Altså at det er akkurat som om han forteller historien, eller at han snakker når han skriver. –Vanskelig å forklare, men det er sånn det er. Han bruker litt fremmedord inni mellom, men i den forstand at vi kan forstå det. Også er jo dette en roman da, så det har også noe med skrivestilen hans å gjøre. Han skriver på en morsom måte, der han bruker ironi, overdrivelse og humor. Jeg syns denne boka er utrolig bra. Den har fortjent all skryten den har fått, så absolutt! Jeg likte den mest for dens personlige preg på hovedpersonen. Vi får ikke vite hva denne personen heter heller, men det merkes ikke når man får se alle de spesielle tankene han har. Nå er jo Erlend Loe veldig flink til å skrive og da, så det har jo mye å gjøre med forfatterens måte å forme teksten på og! Når man ser bokas ytre form, ser den ikke så spennende ut, nærmere kjedelig, men når man leser den, skifter man fort mening. –Det gjorde jeg. Jeg vil anbefale alle som liker å lese andres tanker, romaner eller rett og slett er litt nybegynnere på utvalg av bøker, om å lese den. Du trenger ikke å være så gammel heller. 12 – åringer kunne godt lest den og forstått hva forfatteren mente. Samtidig som den passer for alle voksne, og tenåringer i alle aldere. Det er en kjempe oppvekkende bok!